Flere ritualer når du dør (20.10.05, 09:03)

- Vi markerer døden langt mer nå enn for noen tiår siden, ifølge NTNU-stipendiat Hans Hadders som forsker på norsk sykehusdød.

Det er opplest og vedtatt at mens våre forfedre hadde et nært og naturlig forhold til både liv og død – så har moderne nordmenn vansker med det siste. Døden har blitt profesjonalisert, institusjonalisert og avritualisert, klager vi.

Døden ikke avritualisert
Og aller kaldest og mest klinisk er kanskje sykehusdøden som inntrer i travle, effektive og høyteknologiske omgivelser.

Hans Hadders er stipendiat i sosialantropologi ved NTNU og forsker på nettopp dette: ritualer og omsorg ved norsk sykehusdød. Han avviser bestemt påstanden om at vi i det senmoderne Norge har avritualisert døden:

Snakker mer om døden
– Tvert imot, vi tar tilbake en del av de gamle ritualene, og skaper i tillegg nye. Vi lager spontanaltere med lys og blomster i veikanten etter ulykker, vi sprer aske fra fjelltopper, vi skriver dikt til de døde. Går vi en tur på kirkegården, ser vi stor aktivitet rundt gravene. Vi skriver om døden, vi snakker om døden, vi markerer døden langt mer enn for noen tiår siden.

Hadders arbeider med en doktoravhandling om temaet, knyttet til 17 spesifikke dødsfall ved Intensivavdelingen på St. Olavs Hospital. Her har han intervjuet sykepleiere og pårørende om hvordan de opplever omsorgen for en død pasient.

Hadders kan fortelle om stor verdighet og rike ritualer også der døden er omgitt av dialysemaskiner, respiratorer, slanger og monitorer.

I siste nummer av forskningsmagasinet Gemini, som utgis av NTNU og Sintef, kan du lese mer Hadders studier av døden på sykehus.