Nordisk gjør det best
(24.10.05, 10:37) Ny evaluering av nordiskfagene blinker ut NTNU-miljøet som landets fremste. Tydelig forskningsledelse. Tydelig forskningsstrategi. Et tverrvitenskapelig miljø som fremmer dynamikk og fruktbar nytenkning. Det er mange godord som vanker i en ny evaluering av nordiskmiljøet ved NTNU.
 |
BEST: Nordiskfaget ved NTNU fullroses i ny evaluering. - Gledelig, sier instituttleder Tor Anders Åfarli.
Foto: NTNU Info/Tore Hugubakken |
God rekruttering
En komite i regi av Norges Forskningsråd har sett nærmere på forskningen i nordisk språk og litteratur ved landets fem største universiteter samt noen av høgskolene. Evalueringen er godt lesestoff for ansatte ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap på Dragvoll. Her er det flere forskningsområder som får merkelapper som svært god og fremragende. Også for instituttet som helhet er det mye positivt komiteen peker på:
Individuelle og felles forskningsprosjekter som rangeres på høyeste nivå
Aktiv og god rekrutteringspolitikk
Jevn alder- og kjønnsfordeling
Eksplisitt strategi
Mens instituttene for nordisk språk og litteratur ved NTNU og Universitetet i Tromsø har en eksplisitt strategi i forhold til de sentrale strategiske planene, fremstår de andre miljøene som mer diffuse i sine strategiske valg. For et universitet med teknisk-naturvitenskapelig profil, er det ekstra krevende at et språk- og litteraturmiljø og lykkes. Komiteen synes rett og slett at nordiskfagets fremtid ved NTNU ser lovende ut.
Lederen ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, Tor Anders Åfarli, er godt fornøyd med at instituttet kommer best ut i kvalitetsvurderingen sammenlignet med de andre lærestedene.
Få ansatte
- Vi er selvsagt glade for dette. Jeg synes også det er gledelig at begge våre to seksjoner - litteratur og språk - kommer godt ut av evalueringen. Flere av våre forskningsfelt blir rangert på høyt og delvis internasjonalt nivå, og dette er spesielt gledelig når en tenker på at vi har relativt få ansatte sammenlignet med mange av de andre miljøene som er vurdert, sier Åfarli.
Flere studenter
For et par år siden var det stor debatt om nordiskfaget ved NTNU. Faget ble stemplet som gammeldags og uakademisk.
- Vi følte oss litt urettferdig behandlet. Jeg synes dette bekrefter at vi er mye bedre enn mange har trodd.
Åfarli synes at evalueringen nå dokumenterer et høyst moderne, akademisk miljø. Også studentrekrutteringen har pekt i riktig retning de siste fem årene. Nå nærmer antallet studenter i basisemnene seg gamle rekorder på over hundre studenter.
Rekker ikke over alt
Komiteen har likevel noen anbefalinger. Miljøets litteraturhorisont er snever ved at forskningen primært er konsentrert om 1800-tallet og visse forfattere fra 1900-tallet. Dessuten er barne- og ungdomslitteraturen lavt prioritert. Instituttet vil prøve å styrke disse områdene, men Åfarli understreker at de bare har rundt ti personer som er fast ansatt.
- Vi skulle gjerne ha gjort mer, men vi er et lite miljø og rekker ikke over alt. Dessuten kan det være forskningsstrategisk fornuftig å konsentrere de knappe ressursene vi har om noen få fagfelt som vi er spesielt flinke i, påpeker Åfarli.
Av Tore Hugubakken | 
