MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Vellykket idéfond (24.10.05, 08:06)

De sju første år med Næringslivets Idéfond som brobygger mellom universitet og næringsliv har vært vellykket. Nå sikter fondet seg inn mot nye samarbeidspartnere og nye bransjer.

Gjennom Næringslivets Idéfond ved NTNU møtes en rekke bedrifter og NTNU i gjensidig satsing på forskning. I en fersk evaluering av fondet kalles dette for et vellykket eksperiment og eksempel på fruktbart samarbeid mellom universitet og næringsliv.

Forpliktende samarbeid og en topptung ledelse der rektor er med, har gjort at idefondet har vært en suksess, heter det i evalueringen som Sintef Teknologi og samfunn har utført.

JON LIPPE har mange eksempler på at Idéfondet har båret frukter.
Arkivfoto NTNU Info/Arne Asphjell.
Konkrete resultater
Idefondet har vært en mer formalisert måte for regulering av samarbeidet mellom næringslivet og NTNU med utvalgte satsingsområder og tverrfaglige fagmiljø. Prosessleder Jon Lippe peker på flere konkrete resultater.

- Vi tar ikke all ære for etablering av Gassteknisk senter ved NTNU eller etablering av et Senter for elektronisk pasientjournal, men disse etableringene har én eller flere røtter i Idéfondet, sier Lippe.

Gjennom idéfondet er det også utviklet nye tverrfaglige studietilbud som helseinformatikk.

Fått frem doktorer
Idefondets ressurser er primært brukt til doktorgrad- og postdoktorstillinger. 19 doktorgradskandidater har det blitt i løpet av disse årene. 16 bedrifter sto bak etableringen av Idéfondet i 1998. Bedriftene spyttet i 54 millioner som skulle vare en sjuårs-periode. Nå er de sju årene over, og prosessleder Jon Lippe kan fortelle at finansieringsmodellen er endret.

Årskontigent
- Nå går vi over til driftsgaranti på årsbasis - bedrifter er med fra år til år. Per dags dato er det 12 bedrifter som er med og som må fornye medlemsskapet sitt for hvert år, sier Lippe. Store bedrifter som Elkem, Statoil og Hydro er fortsatt med, men halvparten av bedriftene er nye. Årskontingenten er 150.000 kroner per bedrift.

Nye områder
Idéfondet har blant annet satset på områder som energi og miljø og olje- og gass. Nå rettes mer av innsatsen mot nye bransjer og satsningsområder. Havbruk, mekanisk virksomhet og materialer er områder som Lippe ønsker å satse på.

Av Tore Hugubakken