Departemental økonomiforelesning (3.11.05, 11:10)

Tidligere statssekretær Bjørn Haugstad ga lydhøre NTNU-professorer en nyttig leksjon i universitetsøkonomi og departemental tankegang på Tekna-møtet i går kveld.

LITT Å LÆRE: Så vel rektor Digernes som resten av forsamlingen lyttet andektig til budskapet fra den tidligere statssekretæren.

- NTNU bruker ikke opp midlene de får for å løse oppdraget fra staten, og de har heller ikke en plan for hvordan midlene skal brukes, var kraftsalven fra tidligere statssekretær Bjørn Haugstad. – Det er politisk problematisk, la han til.

For å illustrere poenget trakk han frem en fotnote fra NTNUs årsberetning: - 149 millioner i ubrukte driftsmidler – det er et dårlig stikkord, fastslo han.

– Det er ikke bare Utdanningsdepartementet som legger merke til dette, sa han videre. – Det gjør også Finansdepartementet, og det gjør jobben for politikerne vanskeligere – det blir tyngre å argumentere for udekkede behov.

Gavepakke til NTNU
- Dette er første gang vi merker at noen mener noe på den andre siden, sa Teknaleder Karl Vincent Høiseth under innledningen til Teknamøtet med ”duellantene” Digernes og Haugstad.

PERVERST INCENTIV: Denne sammenstillingen viser såkalt resultatbasert omfordeling av forskningsmidler (RBO) før og nå. Det perverse incentivet (økonomsjargong) antall førstestillinger som tidligere utgjorde 40 prosent, er fjernet i ny modell.

Haugstad ga en meget grundig innføring i hvordan Clemets departement har tenkt når de utarbeidet statsbudsjettet for 2006 – en innføring som var en meget nyttig leksjon for de vel 80 fremmøtte denne kvelden. De solide klappsalvene etter Haugstads innlegg tydet på at budskapet og lærdommen ble meget godt mottatt.

- Statsbudsjettet den forrige regjeringen la fram er en ren gavepakke til NTNU, sa Bjørn Haugstad da han innledet til debatt om NTNUs økonomiske habitus og mulighet til å klatre på rankinglistene. – Da blir det for smått å fokusere på 43 millioner i minus på grunn av omlegging av formelen for tildeling av forskningsmidler, mener Haugstad.

- Det er dumt å tro at presset knyttet til resultater fra forskningen forsvinner, fortsatte han, og mener at dette er en tenkning som den nye regjeringen også vil videreføre.

Haugstad gjennomgikk i detalj NTNUs økonomiske situasjon, og sammenlignet med de andre universitetene. – Det synes klart at både UiO og UiB får mer ut av sine forskningskroner enn NTNU, sa han.

SYNDEBUKKEN: Tidligere rektor Eivind Hiis Hauge tar på seg skylda for at NTNU har ubrukte reserver. – NTNU må få lage seg en bank for slike penger, mener han.

Syndebukken Hauge
Rektor Torbjørn Digernes gjorde sitt beste for forklare årsaken til at midler blir stående ubrukt, og han fikk hjelp av sin forgjenger Eivind Hiis Hauge som sto opp og sa: - Jeg er helt opplagt skurken i dette bildet.

Hauge ga Haugstad medhold i den fremstillingen han ga av NTNUs økonomiske bilde, men la til at han hadde full tiltro til at midlene blir brukt for fornuftig i de enkelte miljøene. – Mikrofornuft aggregeres til et makro vanvidd, var Hiis Hauges oppsummering av problemet, som han hadde en meget klar løsning på: NTNU må få etablere sin egen bank.

Tildeling av midler basert på publisering ble et av hovedpunktene i diskusjonen. Etter dagens formel kommer teknologifagene ufortjent dårlig ut, bl.a. fordi foredrag på vitenskapelige konferanser ikke teller med.

- Dette har departementet overlatt til Universitets og høgskolesektoren å bestemme selv, sa Haugstad. Hvis ”proceedings” skal telle, gi departementet et innspill – dette er ikke et departementalt problem. FUS-leder Kjell Malvig kunne opplyse at endringsforslag er innlevert og at det ligger an til en oppdatert formel i 2006.

NYTTIG MENINGSUTVEKSLING: Etter at møtet var over fortsatte diskusjonen mellom rektor Digernes og Bjørn Haugstad.

Men hvordan komme blant de ti beste?
Dessverre ble diskusjonen etter hovedinnlederne litt for konsentrert om økonomiske spissfindigheter, og mindre om de store linjer.

Professor Anne Grete Hestnes oppsummerte dette mot slutten av diskusjonen: - Vi snakket alt for lite om hvordan vi skal bli blant de ti beste i Europa, sa hun.

- Det får vi ta på neste møte, repliserte Teknas Karl V Høiseth.

SKRYTEPLANSJE: - Vår hovedprioritering har vært å få Kvalitetsreformen fullfinansiert, sa Haugstad. Men som denne tabellen viser hadde Clemet & Co også ambisiøse planer for å heve satsingen på forskning i årene som kommer.

Se også portettintervjuet med Bjørn Haugstad.

Tekst og foto: Arne Asphjell