REVIDERT STATSBUDSJETT:
Forskningskuttet halveres (10.11.05, 13:42)

I den forrige regjeringens budsjett fikk NTNU en reduksjon i forskningsmidler på 43 millioner på grunn av en ny fordelingsnøkkel. I den nye regjeringens budsjett er denne nedgangen halvert.

Modellen for såkalt resultatbasert omfordeling av forskningsmidler (RBO) slo ganske dramatisk ut for NTNU. På grunn av at teknologiske fag kommer dårlig ut når det gjelder publisering, ville NTNU fått denne posten redusert med 43 millioner for kommende år. Stoltenbergregjeringen ønsker en gradvis innfasing av ny modell, derfor halveres potten som fordeles med basis i oppnådde forskningsresultater.

BLE HØRT: - Den rødgrønne regjeringen har hørt på vår argumentasjon om å bruke litt tid på å innføre ny modell for tildeling av forskningsmidler, konstaterer økonomidirektør Frank Artnsen.

Lyttet til NTNU
- Vi har lyktes med vår argumentasjon om å dempe takten i innføring av ny modell, fastslår NTNUs økonomidirektør Frank Arntsen. – Vi er ikke uenig i at fremviste resultater i forskningen skal telle, men for de tekniske fagene må vi først bli enige om hvilke faglige publikasjoner som skal telle med i indikatoren, fortsetter Arntsen.

Arntsen er også positiv til at NTNU i det reviderte budsjettet får økt antall stipendiatstillinger fra 50 til 75. Dette kommer av at i det nye budsjettet fordeles 350 nye doktorgradsstillinger direkte til universitetene, mens det i det forrige budsjettet var lagt opp til at 100 av disse skulle gå via Forskningsrådet.

For øvrig noterer Arntsen at det foreslås 65 nye studieplasser til lærerutdanning ved universitetene. – Men det er ikke så bra at den nye regjeringen opprettholder kuttet i antall studieplasser, mener han.

Fornøyd rektor
- Redusert vekting av omfordeling av forskningsmidler er positivt for oss, konstaterer rektor Torbjørn Digernes, som bemerker at det ble påpekt overfor departementet at man var usikker på om formelen for tildeling var kvalitetsmessig sikret, spesielt for tekniske fag.

- Flere stipendiatstillinger er en tillit til oss og vår evne til å forvalte disse stillingene på en god måte, sier Digernes, som noterer seg en liten skuffelse over at kuttet i studieplasser ikke er trukket tilbake slik man hadde fått signaler om.

AVBLÅST: Den forrige regjeringens ambisiøse plan for opptrapping av forskningsmidler er kraftig nedskalert i det reviderte budsjettet. Dermed er målet om å bruke 3 prosent av BNP på forskning lenger unna.

Reduserte ambisjoner for Forskningsfondet
Den delen av budsjettet som kan skape størst røre innen forskningen, er Stoltenbergregjeringens markerte reduksjon i ambisjonene om å trappe opp norsk forskningsinnsats. Clemets departement foreslo med basis i Stortingsmeldingen ”Vilje til forskning” at Fondet for forskning og nyskaping skulle økes med 39 milliarder kroner til 75 milliarder. Det ville gitt en avkastning i 2007 på nesten 1,4 milliarder, og man ville nærmet seg Norges målsetting om at 3 prosent av BNP skal gå til forskning, hvorav 1 prosent skal komme fra det offentlige.

I de rødgrønnes budsjett er opptrappingen av fondet redusert til 14 milliarder, til en totalsum på 50 milliarder.

Sleipt tricks
Både Jan Tore Sanner (H) og Lars Sponheim (V) gikk hardt ut mot dette i finansdebatten. – Et slikt kutt hadde jeg slett ikke ventet, sa Sponheim.

Finansminister Kristin Halvorsen repliserte at hun oppfattet den markante økningen av fondet som ”et sleipt tricks” fra den forrige regjeringen, ved at de hadde tatt en stor del av ymseposten og lagt inn i de 35 milliardene.

For denne bemerkningen fikk Halvorsen en påtale fra Stortingspresident Carl I Hagen: Betegnelser som ”sleipt tricks” bør man unngå på Stortingets talerstol.

Økonomidirektør Frank Arntsen er litt forbeholden i sin dom over redusert Forskningsfond. – Det er mulig regjeringen vil skape seg rom for en større satsing på forskning, sier han.

Tekst og foto: Arne Asphjell