LESERBREV

Lars Johan Materstvedt: Åpent brev til Styret: opphev NTNU-navnet! (22.11.05, 14:55)

NTNU-navnet er sterkt faglig misvisende og dessuten kronglete for bruk i Aftenposten. Universitetet i Trondheim er bedre mener innsenderen, som også vil vrake slagordet ”Det skapende universitet”.

Det sies at vi forskere har en formidlingsplikt overfor allmennheten. I tråd med denne har jeg skrevet en god del kronikker og innlegg i dagspressen. De fleste i Aftenpostens spalter. Hver gang så har skjedd, har avisen "rettet" på NTNU-navnet, til "universitetet i Trondheim". Riktignok altså med liten "u", hvilket for så vidt reelt sett er korrekt: Det er jo et universitet i Trondheim, selv om det ikke er "Universitetet i Trondheim" (med stor U). Men formelt sett er det feil: Når det først står mitt navn, tittel, og institutt, kan man ikke sette "universitetet i Trondheim" til slutt. Så hvorfor skjer det?

Jeg ble etter hvert litt lei av denne "rettingen" fra Aftenpostens side, og sendte over en epost til dem om saken - hvor jeg i høflige, men bestemte ordelag ga uttrykk for hva jeg mente, samtidig som jeg minnet om at NTNU så dagens lys så langt tilbake som i 1996. Det utløste en lang og interessant epostutveksling mellom debatt- og kronikkredaksjonens sjef, Ulf Andenæs og undertegnede. La meg med en gang gjøre oppmerksom på at det jeg skriver i dette innlegget om korrespondansen med ham, inkludert gjengivelsen av sitatene, er med hans samtykke. Han har lest innlegget før jeg sendte det til Universitetsavisa.

Konsekvent navnendring
Andenæs skrev følgende om hvorfor de ikke bruker NTNU-navnet: "Det er blitt vanlig i de senere år at kjente norske institusjoner omdøpes med navn som er så lange og kronglete at de stort sett står frem for offentligheten med en bokstavforkortelse som bare det innvidde mindretall blant publikum forstår betydningen av. I media har vi en gyllen regel: vi plager nødig leserne med uforståelige bokstavforkortelser uten å forklare dem. Dersom slike bokstavforkortelser blir stående uforklart, er første skritt tatt for å sikre at leserne faller av lasset. . Av erfaring vet vi at knudrete, uforklarte akronymer er et av de sikreste midlene til å motvirke leserens interesse for en tekst, omtrent på linje med eksotiske fremmedord. Av de akronymer som kan forutsettes allment kjent, og som vi derfor ikke bryr oss med å forklare, er FN, LO, NATO, NHO og noen få til. NTNU er muligens allment kjent blant trøndere, men mindre opplagt hvis vi tar en rundspørring på gata her i Oslo. "Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet i Trondheim / NTNU" er et godstog av en betegnelse, særlig når den skal presses inn f.eks. i tillegg til relevante CV-opplysninger i en trang kronikk-vignett."

Navne-overgrep
Så det har altså sine praktiske grunner, noe jeg for så vidt mistenkte. Det er jo synd at NTNU har et så lite medievennlig navn. Og desto verre for forskningsformidlingen. Men så kom noe mer fra Andenæs som vekket min interesse: "Jeg har faktisk forespurt flere av de vitenskapelig ansatte ved NTNU om saken. De viste seg faktisk å være oppgitt og ganske forbannet over dette navneskiftet, som de betrakter som et overgrep - også fordi betegnelsen blir misforstått av deres utenlandske forbindelser som tror de jobber ved en teknisk læreanstalt." Disse ansatte oppfatter også NTNU som "det nåværende misfosteret av et navn." Og videre: "Jeg opplyste dem om vårt dilemma overfor leserne: valget mellom et fremmedgjørende akronym eller en full betegnelse som er urimelig lang. Professorene svarte meg: "Bruk betegnelsen Universitetet i Trondheim, og helst med stor forbokstav, så gjør dere oss en stor tjeneste overfor dette navne-overgrepet!".

Jeg har erfart at NTNU som institusjon er et spennende universitet, og har selv arbeidet tverrfaglig her i mange år - spesielt mot/på medisin. Men navnet er jo ikke noe mindre håpløst av den grunn. Denne lille epostutvekslingen oss i mellom har fått meg til på nytt å innse hvor malplassert navnet er, og hvor sterkt jeg egentlig misliker det. Etter ´96 ga jeg opp/resignerte og begynte pliktskyldigst å bruke NTNU-betegnelsen, selv om den usynliggjør humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag, og mesteparten av medisinen. Jeg fant det nytteløst med fortsatt protest. Men nå gir navnet igjen en dårlig smak i munnen og jeg vrir meg i stolen når jeg bruker det. Jeg har også, i likhet med dem Andenæs snakket med, en rekke utenlandske kontakter og forskningssamarbeid, og kan bekrefte at det ikke er særlig meningsfullt å skilte med "Norwegian University of Science and Technology".

Skift navn!
Hva så? Jeg har en oppfordring/bønn til Styret: NTNU har snart 10-års-jubileum. I den anledning passer det å skifte navn, tilbake til "Universitetet i Trondheim" - slik får vi også et navn som er på linje med navnene til alle de andre universitetene i Norge. Navnet på et universitet bør jo også angi stedsnavn/bynavn. Man kan dessuten si: "Det har vært 10 interessante år, og mange flere skal det bli, men nå må vi ha mot til å kvitte oss med dette sterkt misvisende navnet." Vi bør også huske på at navnet vil passe enda dårligere i fremtiden om HiST skulle bli tatt under våre vinger; jf sammenslåings- og samlokaliseringsdebatten.

Om nå NTNU-navnet blir vraket eller ei, vær så snill å fjerne det meningsløse slagordet "Det skapende universitet". Det figurerer på alt materiell, inkludert PowerPoint-malene. Jeg får meg ikke til å bruke noe av dette. Skulle jeg for eksempel stå og gjesteforelese på Universitetet i Oslo med et slagord som impliserer at de der nede ikke er skapende - jf "det" (eneste)? Så frekk og useriøs går det selvsagt ikke an å være, og ikke har jeg spesielt lyst til å dumme meg ut offentlig heller ved å bruke denne pinlige setningen. Slagord hører for øvrig hjemme i matvarekjedenes verden.

Lars Johan Materstvedt, Filosofisk institutt