Julenissetransporten i fare (23.11.05, 07:03)

Et resultat av klodens klimaendringer er at reinsdyrene trekker stadig lenger nord. Snart er det ikke reinsdyr igjen, frykter biologen Reidar Andersen. Julenissen må kanskje finne seg et annet trekkdyr, er en av konklusjonene fra klimaseminaret ved NTNU.

- Det er store sprik i prognosene, men trenden er klar, konkluderer professor Reidar Andersen, Institutt for biologi: Nordområdene vil få det varmere både sommer og vinter, og det blir mer nedbør.

- I tidligere tider var det rein i massevis i Frankrike, opplyste Andersen, som viste hvordan villreinen som tidligere beitet helt ned til Frankrike, har fått et stadig knappere livsgrunnlag. Våtere, villere og varmere vær gir redusert beitetid og økt insektplage for villreinen. Stammen er blitt stadig mindre, og Andersen er bekymret. – Snart må julenissen finne seg et nytt trekkdyr, tror han.

"ISHOCKEYKØLLA" viser temeperaturutviklingen de siste tusen år, og den markerte stigningen fra begynnelsen av 1900-tallet er tydelig.

Varmere og våtere
Geografen Ivar Berthling utdypet de værutslag vi kan vente oss de kommende år, basert på scenarier utviklet ved hjelp av RegClim-programmet: Varmere og våtere vær, med økt variasjonsbredde. Større årtidsvariasjoner, mindre snø i lavlandet, mer vann i elvene på Vestlandet, og mer avløp om vinteren og mindre om sommeren. Mer vann betyr også mer erosjon og jordtap.

Berthling er ikke i tvil om at mennesket har bidratt til den globale oppvarmingen, og viste kurven som betegnes som ishockeykølla: Jevnt fallende middeltemperatur frem mot 1920, og så en bratt stigning de siste åtti år. Tilbakesmelting av breer og mindre permafrost er synlige tegn på denne oppvarmingen.

Kombinerer vind og bølger
Kan fornybar energi løse klimaproblemet? Dette var et spørsmål seminaret søkte å gi svar på. En som har tro på andre energiformer i denne sammenheng, er professor Johan Hustad ved Institutt for energi- og prosessteknikk. Hustad er også leder for Senter for fornybar energi, og utnyttelse av vindkraft, bølgekraft, solenergi og bioenergi mener Hustad har et stort potensial.

KLIMAKAMERATENE: Et bredt faglig samspill er her representert ved Johan Hustad (t.v.), teknolog, Jarle Inge Holten, biolog og seminararrangør, Ivar Berthling, geograf. Muligheten for et mer formalisert samarbeid mellom klimaengasjerte forskere ved NTNU ble luftet på dette seminaret.

Norges mål om å øke energiproduksjonen basert på vind fra 0,8 terrawattimer i året i dag til 20TWh i 2020, er realistisk, mener Hustad. Et spennende konsept som senteret arbeider med er en vindmølle som plasseres offshore, og som kombinerer vind og bølgekraft.

Utvidet driftstid
- Dagens vindmøller har en driftstid på om lag 3.000 timer i året, opplyser Hustad. – Men etter vinden kommer bølgene, og ved å drive generatoren med bølgekraft når vinden har løyet, utvides driftstiden.

Et annet konsept for en fremtidig vindmølle, er en mølle der generatoren er senket til bakkenivå. - Vindmøllene må bli større for å oppnå god økonomi, sier Hustad, og da byr det på praktiske vansker å få hevet en tung generator hundre meter over bakken i vanskelig tilgjengelige områder.

Hustad konkluderer med at fornybar energi alene ikke kan løse verdens klimaproblem, men i kombinasjon med andre løsninger er vi på god vei, mener han.

Tekst og foto: Arne Asphjell