Vindkraft eller småkraft? Ja takk, begge deler. (24.11.05, 07:53)

Norges energibehov øker med et nytt gasskraftverk annethvert år. En stor del av dette behovet kan dekkes med vindkraft og småkraftverk.

FLERE ENERGIKILDER GIR ØKT FLEKSIBILITET: - Vindkraft vil aldri bli en hovedenergikilde i Norge, men det er et godt supplement til eksisterende kraftkilder, påpekte Terje Gjengedal (t.v.) og Magnar Førde. Foto: Kenneth Stolz.

Tirsdag kveld hadde Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA) invitert Terje Gjengedal fra Statkraft SF og Magnar Førde fra Vernikgarden til å belyse Norges potensial for utbygging av fornybar energi, med særlig henblikk på fortrinn og ulemper med vindkraft og småvannkraft. Fornybar energi har en god klang hos miljøbevegelsen, men det viser seg at det likevel oppstår miljøkonflikter ved utbyggingen av slike energikilder.

Norges potensial for utbygging av fornybar energi, med særlig henblikk på fortrinn og ulemper med vindkraft og småvannkraft. Fornybar energi har en god klang hos miljøbevegelsen, men det viser seg at det likevel oppstår miljøkonflikter ved utbyggingen av slike energikilder.

Energiforbruket øker
Først ut av innlederne var dr.ing. Magnar Førde, som fokuserte på fordelene ved småkraft i forhold til vindkraft. Energiforbruket i Norge passerte 220 TWh (terrawattimer) i 2003, og forbruket stiger med 1,3 prosent, eller godt og vel 2 TWh per år. Elektrisitet utgjør 103 TWh av totalforbruket, mens ved faktisk står for hele 14,4 TWh, fortalte Førde.

På bakgrunn av NVE sine tall, fastslo han at Norge har et teoretisk potensial til å bygge ut småkraftverk som produserer til sammen 25 TWh. Men drifts- og produksjonskostnadene kan for mange anlegg være så høye at det ikke svarer seg økonomisk, og Førde viste til at vindkraft i mange tilfeller vil være å foretrekke fremfor små vannkraftverk.

NOT IN MY BACKYARD! Mange er for vindkraft – så lenge man slipper å se vindmøllene. Mye av motstanden mot vindmølleparker er basert på emosjonelle reaksjoner, hevder Gjengedal og Førde.

Møller i vinden
Terje Gjengedal er dr.ing. og professor II i elkraftteknikk ved NTNU. Han er også seksjonsleder i Statkraft SF, og arbeider mye med å sette opp vindmølleparker på forblåste nes oppover Norgeskysten. Gjengedal var snar til å anskueliggjøre hvor mye energiforbruket i Norge vil kreve av nye utbygginger i fremtiden: økningen på 2TWh per år tilsvarer byggingen av et nytt gasskraftverk annethvert år.

- Norge har Europas beste betingelser for vindkraftproduksjon. Det er samtidig en veldig god sammenheng mellom vindkraft og energiforbruk, sa Gjengedal. Både produksjonen og energibehovet er høyest om vinteren og lavest om sommeren.

Nettet begrenser
Troms og Finnmark har et enormt potensial for vindkraft. Problemet er å få overført energien sørover, der forbruket er størst. Førde minnet om at det nesten ikke har blitt investert i kraftforsyningsnettet siden 1991, og at det venter store utfordringer både teknologisk og økonomisk, med kalkulerte nettinvesteringer fra nord til sør i størrelsesorden 6 til 7 milliarder kroner. Hvem som skal ta regningen er imidlertid i det blå.

Konklusjonen på Lerchendal Gård denne tirsdagskvelden gikk i retning av at Norge bør utvikle både vann- og vindressurser i sterkere grad enn vi gjør i dag, så lenge energiforbruket stadig øker.

Et stikk til de rødgrønne
Foredragsholderne unnlot ikke å dele ut noen små stikk til miljøorganisasjoner og den nye rødgrønne regjeringen. - Fornybare energikilder blir gjerne omfavnet av miljøorganisasjonene i Norge – i teorien. Men når vind- og vannkraftverk skal realiseres er tonen en ganske annen, er Førdes lille hjertesukk.

Gjengedal var oppgitt over de rødgrønnes dårlige harmonisering med svenskene når det gjelder små vannkraftverk og såkalte grønne sertifikater.

- I Sverige får du grønt sertifikat dersom kraftverket er over 1 megawatt. I Norge har den nye regjeringen bestemt at du bare får grønt sertifikat dersom anlegget produserer mindre enn 1 megawatt. Forskjellen på grønt sertifikat eller ikke dreier seg ofte om millionbeløp for den enkelte kraftprodusenten. Er det mer miljøvennlig med en turbin på 990 kWh enn en turbin på 1,5 MW? spurte Gjengedal, og antydet at han ikke var i særlig tvil om svaret på akkurat det.

Saltkraft fremtidens energikilde?
Helt til slutt fikk det overveiende professorale publikum en forsmak på en fremtidig energikilde. Den smaker salt.

- Vi ser for oss et potensial i saltkraft på minst 25 TWh, fortalte Terje Gjengedal i Statkraft. Og hva er egentlig saltkraft? Kraftgiganten forklarer det slik:

Når pølser som ligger i vann sprekker, er det fordi vannet i pølsene er salt, mens vannet på utsiden, i gryta, er nøytralt. Pølseskinnet fungerer som en membran som slipper mer ferskvann inn enn saltvann ut. Dermed øker trykket på innsiden og pølsa revner. Fenomenet kalles osmose, og osmotisk kraft er altså god latin for saltkraft. Statkraft og SINTEF forsker for fullt på dette, med både EU-midler og støtte fra Forskningsrådet.

Av Kenneth Stoltz