Kunnskapshistoriske snurrepiperier (25.11.05, 19:29)

Forum for kunnskapshistorie har gjennomført en kartlegging av NTNUs universitetshistoriske gjenstander og samlinger. Nå foreligger resultatet i bokform.

Mange fag ved NTNU har en sterkt gjenstandsorientert undervisnings- og forskningskultur. Nye teknologier og forandringer i vitenskapelig praksis har definert en hel del av disse gamle gjenstandene som skrot, og har stuet de bort på støvete loft og i lumre kjellere – det som ikke har blitt kastet, da.

ROLAND WITTJE er den tyske utvekslingsstudenten som grodde fast i Trondheim og som nå er blitt NTNUs "museumsvokter". Ikke kast gamle gjenstander før du har sjekket med Wittje!

Dykker etter kunnskapens kulturperler
De materielle etterlatenskapene fra NTNUs forsknings- og undervisningshistorie består av svært ulike deler. Post.doc. Roland Wittje ved Institutt for fysikk har sammen med Elisabeth Egholm Jacobsen og Ola Nordal besøkt alle NTNUs institutter og sentre det siste året.

Trekløveret har skrevet 77 rapporter og tatt drøyt 3000 bilder av instrumenter fra laboratorier, samlinger for demonstrasjonseksperimenter, kjemikaliesamlinger, mineralsamlinger, datamaskiner med programvare, kunstobjekter, kart, konstruksjonsmodeller, verkstedutstyr, maskiner og maskinmodeller og mye annet rart.

Kan brukes til kunnskapsformidling
- Disse gjenstandene har ikke bare antikvarisk verdi, men er kulturminner og viktige kilder til NTNUs forsknings- og undervisningshistorie, forteller Roland Wittje. Mange gjenstander har også en spesiell verdi i og med at de fortsatt blir brukt i undervisning.

- Gjenstandene og samlingene har dessuten et stort potensial for kunnskapsformidling og de vil kunne brukes i utstillinger og til demonstrasjoner, sier Wittje, som selv har en doktorgrad som tar for seg utviklingen av fagfeltet fysikk ved NTH i mellomkrigstiden.

Flytting = kasting
I løpet av kartleggingen viste det seg at antallet antikvariske gjenstander varierer mye fra institutt til institutt. Særlig kunne instituttene for fysikk og kjemi skilte med mange fargerike kjemiske substanser og teknisk krimskrams.

- De yngre instituttene har naturlig nok færre historiske gjenstander enn de eldre instituttene, forklarer Wittje. Det er også slik at når man flytter på seg, har mye av det utrangerte utstyret en tendens til å ende opp i bunnen av en container. Derfor er det kanskje ikke så rart at de fleste og eldste materielle gjenstandene befinner seg på gamle NTH, fremholder Wittje.

Få godbiter fra HF og SVT
Fra de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagenes gjemmer var det få gjenstander å katalogisere. Årsaken til dette ligger i ulik vitenskapelig metode og praksis, erklærer Wittje. Realfagene har alltid benyttet laboratorier, instrumenter og andre gjenstander, mens HF og SVT i stor grad har høstet kunnskap fra tekster. Det finnes hyllekilometersvis av antikvariske bøker ved NTNU, men de sorterer stort sett under Universitetsbibliotekets ansvarsområde.

Derfor er det for eksempel kun en liten kartsamling som er av historisk verdi ved selve Institutt for historie og klassiske fag. Noe mer eksperimentelt er Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier sitt instrument som sprøyter et pulver på tunga for å se hvordan den berører munnhulen ved forskjellige lyder.

VETERANTEDDY: Bamsen fra Åse Gruda Skard ved Norsk senter for barneforskning.

Identitetsskapende kosedyr
En rekke av gjenstandene kan brukes den dag i dag, mens andre har mer museal interesse. Og det finnes også flust av artefakter der man ikke lenger kan gjette, langt mindre forklare, bruksområdet for tingen. Et eksempel på det motsatte finner vi på Norsk senter for barneforskning.

Ved åpningen av senteret i 1982, holdt den kjente psykologen Åse Gruda Skard en tale, og forærte senteret en bamse. Bamsen er antagelig over 50 år gammel og har tilhørt Skards datter Målfrid Grude Flekkøy – verdens første barneombud. Den har stor verdi for senterets identitet, og er dessuten senterets eneste gjenstand av historisk verdi. Den lodne tingesten havner vel neppe på en gjenbruksstasjon med det første.

Av Kenneth Stoltz

 Se bildeserie