Opplysningstiden var ikke bare lys (28.11.05, 09:13)

Endelig blir det penger til å studere det som også var okkultismens århundre.

1700-tallet forbinder en gjerne med fransk åndsliv, opplysningstid og fremskritt. Men det finnes mange sider ved dette århundre som ikke har kommet godt nok frem. Det mener professor Knut Ove Eliassen ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap ved NTNU.

For parallelt med den opplyste perioden finner en mer mørkere sider som vampyren og den gotiske romanen.

LITTERATURFORSKERNE Svein Eirik Fauskevåg (t.v.) og Knut Ove Eliassen skal studere vrangsidene av Opplysningstiden.

Nytt prosjekt
Nå ønsker Eliassen å få på plass et komplett bilde av perioden. Forskningsrådet har nylig innvilget søknaden til prosjektet ”I skyggen av opplysningen” som springer ut av det historisk-filosofiske fakultetets litteraturvitenskapelige miljøer ved NTNU. Hvor mye penger det er snakk om er ikke klart, men det blir nok til at en kan begynne å se på 1700-tallet med sterkere briller.

Vil studere vrangsidene
Sammen med Svein Eirik Fauskevåg ved Institutt for moderne fremmedspråk, har Eliassen siden 1996 stått i spissen for forskningsprosjektet ”Frihetens århundre” ved NTNU. Da har den akademiske lyskasteren vært rettet mot tradisjonelle 1700-tallstemaer. Nå ønsker forskerne å studere vrangsidene.

Utgangspunktet er et ønske om å revidere oppfatningen av opplysningstiden som en epoke med bare fornuft. Det er nemlig en rekke aspekter ved 1700-tallets litteratur og tenkning som for ettertiden har framstått som bortgjemt og marginale, men som kan vise seg å være vel så vesentlige for forståelsen av livet og kulturen på 1700-tallet.

Fant opp følsomheten
- Vi ønsker å kartlegge noen bestemte aspekter ved opplysningstiden. Disse idéene produserer en motsetning. 1700-tallet er epoken som oppfant hypnosen. Dette er århundret som fant opp vampyren og den gotiske romanen. Og den fant opp følsomheten. På samme tid som dette er fornuftens århundre, er det også okkultismens århundre. Fornuften er ikke uavhengig av dens mange skyggebilder, sier Eliassen.

Sentrum i norden
NTNU har etablert seg som et sentrum for 1700-tallsforskning i Norden. Nå blir dette forsterket.

- Dette blir en videreføring av forskning som vi har gjort de ti siste årene. Vi håper at vi kan fortsette å utvikle nettverket vi har etablert med forskere i andre land, sier Eliassen.

Og med penger fra Forskningsrådet håper forskerne at de om noen år kan ha såpass mye stoff at de kan lage et oppslagsverk for det skandinaviske bokmarkedet.

Av Tore Hugubakken