MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Språkforskning gir bedre tider (1.12.05, 08:00)

Professor Lars Hellan får muntlige språk i Ghana ned på papiret og inn på data. Dette hjelper samtidig kvinner til å skaffe seg et levebrød.

I Ghana har lingvister ved NTNU vært involvert i et langvarig prosjekt som går ut på å bygge opp en skriftlig dokumentasjon av seks lokale språk. Prosjektet består av flere komponenter, forteller professor Lars Hellan ved Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier ved NTNU.

Utvikler alfabet
– For det første har målet vært å utvikle et alfabet for de av disse språkene som ikke har det allerede. Ordene må «skrives ned,» slik at man får etablert et grunnlag hvor tradisjonell grammatikk befinner seg, sier professor Hellan til forskningsmagasinet Gemini, som utgis av NTNU og Sintef.

– Neste trinn er å utvikle elektroniske ordbøker for disse språkene. Til det har vi benyttet oss av et spesialdesignet databaseprogram som heter Toolbox, hvor ordene i de ulike språkene føres inn. Dette programmet er alment tilgjengelig og brukes verden over i språklig dokumentasjon. Miljøer i Ghana er blant de viktigste brukerne, sier Hellan.

Støtter lokal forskning
Et senere trinn er å utvikle databaserte grammatikalske verktøy som stavesjekk, grammatikalsk kontroll, enkle søkefunksjoner og mer. Dette foregår i første rekke gjennom å utvikle dataverktøy. Det er her Hellan har konsentrert sin innsats.

Et viktig mål med prosjektet er å støtte lokal akademisk forskning i ghanesiske språk. Her står forskere ved University of Ghana sentralt. Men det har også vært viktig å finne innfallsvinkler til å drive utvikling på grasrotnivå.

Får på plass regler
– Her er det viktig at oppbyggingen av disse språkbasene gjør det mulig å skrive ut ordbøker via PC-skrivere, sier Hellan. I dette arbeidet har alfabetisering stått sentralt. Man har hatt en ekstra utfordring: Her utvikles skriftspråket parallelt med at man gjennom en interaktiv prosess hjelper folk til å lære å lese og skrive det. – Dette er grunnleggende for all tilegnelse av skriftspråk: Læringen går best om den går gjennom morsmålet først. Men da må man først gjøre morsmålet om til et skriftspråk, sier professoren.

Dette har positiv effekt på flere måter. Det har vært viktig å få knesatt grunnleggende grammatikalske og lingvistiske regler for språket – en slags «språkets grunnlov» for dette språket, som Hellan formulerer det.

Leser instruksjonsbøker
Men dokumenteringen og skriftopplæringen av disse muntlige språkene har hatt andre gunstige virkninger.
– Flest kvinner tok del i selve språkopplæringen, som foregikk for språket Buli nord i landet. Denne opplæringen ble kombinert med formidling av kunnskap om jordbruk og annen næringsvirksomhet. Blant annet fikk deltakerne anledning til å lese ulike typer instruksjonsbøker, som en kombinert lesetrening og kunnskapsoverføring. Dette har hjulpet mange til å skaffe seg et utkomme på egen hånd, og slik bli mer økonomisk selvstendig, forteller Hellan.

Forskning som bistand
Prosjektet har pågått i åtte år. Det er et NUFU-prosjekt: NUFU – Senter for internasjonalisering av høyere utdanning – som er det nåværende navnet på paraply-organisasjonen, arbeider blant annet med forskning og utdanning som et ledd i norsk bistand. Lingvister ved University of Ghana og NTNU har vært involvert i dette samarbeidet siden 1996. NUFU oppfatter selv prosjektet som et av sine mest vellykkede.

Slike prosjekt går i nært samarbeid med Norad og øvrig norsk bistand. Utdanning og forskning er et svært viktig arbeidsfelt i utviklingsland, mener Knut Stenberg, som er prosjektkoordinator ved Program for utviklingssamarbeid ved NTNU.

Utdanning gir bedre helse
– Utdanning gir høyere inntekt og bedre helse. I utviklingsland er slike effekter dramatiske. Tall fra seksten land i Afrika sør for Sahara viser at kvinner med grunnskole har 24 prosent lavere barnedødelighet enn kvinner uten utdanning, sier han. Blant kvinner med videregående skole er barnedødeligheten 50 prosent lavere.
– Uten at jeg har sett tilsvarende undersøkelser om utdanning og hiv/aids, kan det være grunn til å vente sammenhenger som er minst like sterke, sier Stenberg til Gemini.