Toras fascinerende univers (5.12.05, 07:48)

De er veldig ulike. Likevel kan vi kjenne dem igjen som et ’Tora Bardal-bilde’. Vil du se dem, ta turen innom Realfagbiblioteket på Gløshaugen.

INGENIØRKUNST: Bioingeniør Tora Bardal stiller ut nye bilder på Realfagbiblioteket på Gløshaugen. Utstillingen åpnet 1. desember. Foto: Gorm Kallestad/Scanpix.

Jeg opplever det langt i fra på hver kunstutstilling; å møte et bilde som kriblende forbauser meg, som jeg blir stående så lenge å se på, mens jeg assosierer i retning av evigheten, opprinnelsen til alt, livets underfundigheter og mer til. ”Nova Superior” har en egen energi – og avgir en lyd jeg ikke kan høre. Jeg står foran et fotografi av en ørliten oljedråpe i plommesekken til en nyklekket ørret. Forunderlig at noe så smått og så profant som en ørretyngel kan trigge slike opplevelser i en.

Ettertraktet
Jeg er slett ikke den første som lar meg begeistre av Tora Bardals kunst. Nylig bestilte Norges Forskningsråd 350 eksemplarer av hennes bilder (fordelt på 16 motiver). Bildene skal brukes som gaver i ulike anledninger.

NOVA SUPERIOR: Oljedråpe i plommesekken hos nyklekket ørret. Fotografiet er tatt gjennom lupe.

Bardal har også gjort det veldig bra i flere internasjonale fotokonkurranser. I fjor konkurrerte hun med 1200 andre i Nikon International Small World Competition. Dette ga henne en syvendeplass med et mikroskopbilde av en piggvar. Bildet turnerte deretter vitenskaps- og kunstmuseer i USA.

Nå er hun aktuell med sin andre utstilling på Realfagbiblioteket ved NTNU. Den har hun kalt ”Fra sjalottlauk til science – mikroskopi med kunstnerisk vri”.

Snitt til kunst
Tora Bardal jobber som overingeniør ved Institutt for biologi, NTNU. Hennes spesiale er mikroskopi. Her lager hun preparater – syltynne snitt – av celler og vev fra for eksempel fiskelarvers fordøyelsessystemer eller hjertemuskulatur hos laks. Disse skal akvakulturforskerne ved Brattøra Forskningssenter studere nærmere. Av og til dukker det opp former og motiver som Bardal lagrer en ekstra kopi av på datamaskinen. Dette er mat for kunstner-Tora, som lever sitt liv på kveldstid og helg.

DANSEN RUNDT GULLFLYNDRA: Som inderøying og med oppvekst nær Borgenfjorden har kunstneringeniøren et forhold til ”goillflyndra”. Dette er et av bildene hvor Tora Bardal har gått lenger enn vanlig i sin kunstneriske frihet.

Bioingeniøren har et eget studio hjemme – med kvalitetsprinter, akvarellpapir og lysbestandig blekk. Bildebehandlingsprogrammet Adobe Photoshop er Bardals viktigste verktøy i arbeidet.

Den kunstneriske friheten er, ifølge henne, ikke veldig stor. Det er viktig for henne at fagfolk skal kunne gjenkjenne motivene.

– Jeg endrer ikke på strukturer og former, men bruker farger og kontraster for å fremheve de naturlige mønstrene i motivene, forklarer hun. - Skjønt i det siste har jeg strukket grensene litt, sier hun og viser meg bildet ”Dansen rundt gullflyndra”…

Mer eller mindre forstørret
Fotografiene har Bardal tatt gjennom ulike typer mikroskoper. Elektronmikroskopet forstørrer fra 2000 x til flere hundre tusen ganger. Lysmikroskopet opererer med forstørrelser opp til 100 x. Noen av hennes bilder startet sitt liv under lupen. Den forstørrer opptil 50 x, men gir en tredimensjonal effekt.

ANTENNE FRA RAUDÅTE: Raudåta er et planktonkrepsdyr på ca. 3 millimeter. Ved Brattøra Forskningssenter forsøker man å avdekke om oljerester fra offshore-industri kan skade raudåtas livssyklus.

I den nye utstillingen har Bardal også et motiv som har et røntgenbilde som utgangspunkt. Undertegnede forundres over at et avrevet korsbånd kan være så vakkert.

Kunstnerisk bioingeniør
Bardal liker ikke å bli kalt kunstner. Og hun ser slett ikke på seg selv som en.

- Jeg har ingen utdannelse i faget. Derfor blir det feil for meg å kalle meg kunstner. En bør heller ikke titulere seg fotograf bare fordi en tar en del bilder, mener hun.

– Jeg er en bioingeniør som lager bilder på si – av det jeg opplever som vakkert og fascinerende i mikroskopet, presiserer hun. Andre vil nok trekke det lenger, som visepresidenten i Nikon i fjor. Han mente vinnerbildene i konkurransen hadde en ekstraordinær kunstnerisk følsomhet…

Utstillingen til den kunstneriske ingeniøren kan bivånes i Realfagbiblioteket fra 1. desember og et stykke inn i 2006.

Av Nina Tveter