Styret overlater rektorlønna til departementet (7.12.05, 16:58)

Styreleder Marit Arnstads forslag om å ta rektor ut av statens lederlønnssordning og la styret bestemme rektorlønna, viste seg å være en prinsippsak som de ansattes representanter var i mot. Dermed trakk styrelederen sin tilråding.

I dag er rektors lønn en del av statens lederlønnssystem, og det betyr at Utdannings- og forskningsdepartementet ved Kunnskapsministeren bestemmer lønna til rektor Torbjørn Digernes. Styreleder Marit Arnstad mente at med innføringen av enhetlig ledelse og med en rektor som er ansvarlig overfor styret, vil det være naturlig at rektor ble tatt ut av statens lederlønnssystem og at styret fastsetter rektors lønn så vel som arbeidsinstruks og krav til resultater.

UENIGE: Eksterne og interne representanter i styret, her representert ved Morten Loktu og Rigmor Austgulen, hadde ulikt syn på hvem som bør fastsette retors lønn.

Trakk tilrådingen
De ansattes representanter i styret var skeptiske til forslaget, og det lå an til en kampvotering mellom de eksterne og interne fløyer i styret.

Stilt overfor en slik mulighet, valgte styrelederen å trekke sin tilråding om lønnsprosedyre.

- Her skal det ikke stemmes, nei, var hennes klare budskap, selv om både hun og de eksterne medlemmer i styret ikke skjønte at resten av styret ikke ville være med på en så naturlig konsekvens av at NTNU skal styres etter næringslivets prinsipper. – Dette er ingen prestisjesak for meg, sa Arnstad.

- Det er nettopp fordi det i universitetsmiljøet er en skepsis til en rask og total gjennomføring av ny ledelsesform, repliserte Rigmor Austgulen, som mente dette er en type konflikt som kan dukke opp i flere saker i styret.

Prinsippsak
- Dette er en prinsipiell sak for meg, og jeg vil ikke bøye unna en votering, opplyste Svein Lorentzen, som mente at siden departementet er eieren av universitetet er det naturlig at det også utøves kontroll fra departementets side. – Det er fint med en standardavtale, mente Lorentzen, som var redd at den foreslåtte modell kunne åpne opp for en forskjellsbehandling ved NTNU.

Følg de andre
- Vi har ingen andre sammenlignbare organisasjoner vi kan se på i denne sammenhengen, sa Kristin Dæhli, som syntes det ville være uheldig om NTNU skulle ha en annen modell for lønnsfastsettelse enn de andre universitetene. Hun fryktet også at en modell som den foreslåtte kunne føre til andre merkeligheter i universitetssystemet, utslag som man kanskje ikke ser konsekvensen av i dag. Dæhli nevnte som eksempel at det vil være uheldig at universitetsdirektøren som er underlagt rektor blir lønnet etter statens lederlønnssystem, mens rektor som er hans overordnede ikke blir det.

Lønn som forgjengeren
Til dette kunne organisasjonsdirektør Trond Singsaas opplyse at universitetsdirektøren allerede er tatt ut av lederlønnssystemet, og at det i fortsettelsen vil være slik. Rektor har foreløpig ikke fått fastsatt sin lønn, men fortsetter med samme lønnsvaregning som sin forgjenger.

Det store vi
De interne motsetninger i styret utløste også en diskusjon om styret som ”det store vi”.

- Jeg føler ikke at vi er det store vi enda, sa An-Magritt Jensen. – I det forrige styret tok det 4-5 måneder før vi ble det store vi, repliserte Christian Thommessen.

Tekst og foto: Arne Asphjell