Forskningsaktiviteten må økes femti prosent (7.12.05, 18:13)

Hvis NTNU skal beholde nivået på bevilgningene til forskning, må både publikasjonsraten og deltagelsen i EU-prosjekter økes med femti prosent.

Når den nye formelen for tildeling av forskningsmidler settes i verk fra 2007, ligger det an til en merkbar nedgang i NTNUs forskningsbevilgning hvis ikke noe gjøres. Dette ble et sentralt punkt under styrets behandling av budsjettmål for 2006.

VERRE ENN DET SER UT FOR: Stolpediagrammet viser ulike scenarier for fremtidig publikasjonsaktivitet. Dagens status er øverste linje i diagrammet, og det kreves et krafttak fra NTNUs side om vi skal holde nivået i forhold til andre læresteder.

NTNU jumbo
Resultater av forskning måles bl.a. i antall publiserte artikler i fagtidsskrift, og her ligger NTNU dårligst an av alle universitetene. Per førstestilling har UiO en publikasjonsrate på 1,95, mens NTNU ligger på 1,07. Rektor forklarte at mye av årsaken til dette ligger i at ”papers” til faglige konferanser ikke gir uttelling per i dag.

Ser man på kombinasjonen av ”papers” og artikler, vil universitetene komme omtrent likt ut, kunne rektor opplyse. Det å arbeide for at publikasjoner som fortjener å bli tatt med i utregningen, er en viktig oppgave for å beholde en rettferdig fordeling av midlene. Men styret vil ikke nøye seg med det.

Kartlegging av publikasjonsvirksomhet
Styreleder Arnstad og flere med henne, mener det er viktig å få en oversikt over publikasjonsaktiviteten i ulike miljøer – kanskje er det slik at NTNU produserer for lite målbare resultater av sin forskning? Styret vil få en rapport om status for publikasjonsvirksomheten ved NTNU.

Nå er det slik at nyskapingsaktivitetet også skal bli tellende for tildeling av forskningsmidler, men som rektor uttrykte det, så er det litt verre å ”finne tellekanter” for denne type aktivitet.

MORTEN LOKTU mener formelen for beregning av forskningsbevilgning må ha med en komponent som reflekterer bidrag til samfunnet.

NTNUs oljebidrag synes ikke
Styremedlem Morten Loktu uttrykte denne innvendingen på saftig trøndersk – ”det må være noe klin gæli med systemet” når NTNUs samfunnsmessige bidrag - bl.a. til det norske oljeeventyret - ikke kommer med i statistikkene.

En annen komponent i den nye formelen for tildeling er universitetets inntekter fra EU-prosjekter. Omfanget av denne må også løftes femti prosent om forskningsbevilgningene skal opprettholdes på dagens nivå. Her kan muligens noe oppnås ved bedre rapporteringsrutiner. Samtidig arbeides det med en opptrapping av innsatsen mot EU, men det vil ta litt tid før dette arbeidet gir uttelling.

Skryt til Økonomi
Styret ga honnør til Økonomiseksjonen for et godt og pedagogisk notat om de økonomiske utsikter for kommende år, og de satte særlig pris på at det nå tas grep for å redusere likviditetsbeholdningen; spesielt den delen som gjelder avsetninger av midler som kommer fra departement og Forskningsråd. I år er den potten på vel 400 millioner kroner, og blir redusert til under 200 i løpet av kommende år.

Tekst og foto: Arne Asphjell