I formidlende omstendigheter (13.12.05, 07:18)

Prosjektleder Eiliv Flakne i Schrødingers katt gir pregnante råd til forskere med en formidler i magen.

Forskningsformidling er én av NTNUs fire hovedoppgaver. I forbindelse med statsbudsjettet har universitetets ansatte blitt gjort oppmerksomme på formidlingens økonomiske implikasjoner. En artikkel omregnes nemlig i rene kroner fra departementalt hold.

EN KNAGG må man ha å henge en god historie på, mener NRK-medarbeider Eiliv Flakne.

Men penger er ikke alt. Gleden ved å spre kunnskapen om eget fagfelt, å vise verden fruktene av år med nitid forskning, er ofte belønning vel så god. Det er imidlertid ikke alltid lett å finne riktig kanal for å fortelle sin historie. Kanskje blir det lettere dersom man vet hva forskningsjournalisten er ute etter? Vi spurte prosjektleder Eiliv Flakne i NRK om hva de kikker etter når de gjør research til nye avsnitt i det populærvitenskapelige TV-programmet Schrødingers katt.

Knagg og konflikt
- Hvordan tenker en forskningsjournalist?

- Som journalister flest; jeg vil finne en god og ufortalt historie som jeg tror vil være relevant for seeren. Dernest skal jeg presentere den så bra at seeren vil legge merke til den og huske den. Når jeg kommer over en potensiell reportasje, pleier jeg å sjekke den opp mot de to K’er, som jeg kaller dem: knagg og konflikt.

- Knagg er den journalistiske vinklingen på historien – den spikeren du henger historien på slik at den blir forståelig. Knaggen skal gi svar på spørsmålet; hvorfor forteller jeg dette nå? Uten en knagg blir historien ufokusert og uklar for seeren. Dersom jeg skal lage en reportasje om for eksempel bruk av 3D-ultralyd i kirurgien, er det viktig at alle elementer i den historien peker i samme retning. Seeren tåler nemlig ikke mange avsporinger fra den opprinnelige historien før hun mister interessen.

- Konflikten er spenningen i historien – det elementet som gjør at seeren vil se hele reportasjen og ikke zappe videre. Vil for eksempel forskerne klare å løse et bestemt problem de står overfor? Kan vi være sikre på at de kliniske testene gir kirurgen et godt nok grunnlag for inngrep med det nye utstyret? Dersom reporteren klarer å plante gode konflikter i historien og utover i reportasjen besvare og løse dem, er vi på god vei mot godt håndverk.

- Hvordan finner dere forskningsstoff fra NTNU?

- Det finner vi stort sett gjennom åpne kilder som Gemini, Universitetsavisa, instituttenes nettsteder, doktorgradsoversikten, og en sjelden gang når forskeren ringer fordi hun mener hun har et godt prosjekt. Jeg vil derfor benytte anledningen til å be forskere ringe oss om sine prosjekter.

- Er det spesielle ting dere er på utkikk etter?

- Egentlig ikke stoffmessig, men for at sakene skal oppfylle våre kriterier, må de være relevante for seerne, prosjektene må la seg kunne fortelle med bilder. Og så vil vi helst at historien er ufortalt, det vil si at den ikke har stått i aviser/tv.

- Synes du NTNU er flinke til å tilrettelegge forskningsstoff for redaksjonelt bruk?

- NTNU har en av de beste informasjonsavdelingene blant landets universiteter og høyskoler. De gangene jeg har kontaktet infoavdelingen med tanke på tips om mulige saker, har journalistene der uten unntak hjulpet meg svært godt.

Informere og underholde
- Hva fungerer, og hva kan bli bedre fra en forskningsjournalists synsvinkel?

- Stofftilfanget er bra og jeg har egentlig ikke noe problem med å navigere rundt omkring i letingen etter stoff. Det er jo til syvende og sist journalistene sjøl som skal være ansvarlige for de sakene de finner. Men dersom NTNU ønsker å styrke synligheten i media, tror jeg ett forslag kan være å satse på et mer målrettet innsalg av saker mot journalistene. Hva med et ukentlig/14-daglig nyhetsbrev fra fakultetene over aktuelle prosjekter? Dette må både være dagsaktuelle, men gjerne også saker mer fram i tid. Her kunne jo for eksempel NTNU ved fakultet og/eller informasjonsavdeling jobbe ut et opplegg i nært samarbeid med interesserte redaksjoner.

PROFESSOR EMERITUS i musikk ved NTNU, Ola Kai Ledang (t.h.), får her behandling for snorking av overlege Brit Kari Stene.

- Har du noe inntrykk av hvordan NRKs seere liker stoff fra NTNU?

- Jeg tror våre seere har et solid inntrykk av NTNU. Samtidig lager vi reportasjer fra samtlige universiteter i Norge, og seerne har aldri gitt negative tilbakemeldinger på noen av disse.

- Er det en sak fra NTNU de siste årene som du husker spesielt godt?

- Den saken som har vakt mest oppsikt, er utvilsomt metoden for å kurere/moderere snorking. Den slo alle rekorder, gikk verden rundt og var langt på vei en perfekt sak.

- Til slutt, har du et råd til forskere som gjerne vil formidle mer allmennrettet?

- Vi kommer ikke utenom det gamle BBC-mantraet: det er fullt mulig å underholde uten å informere, men det er nærmest umulig å informere uten å underholde. I det ligger det en erkjennelse av at man må tenke både innhold og form. Det hjelper ikke å forberede bare HVA du skal si, du må også tenke på HVORDAN du skal si det.

Av Kenneth Stoltz