Drøfter munnkurv og varsling (14.12.05, 23:45)

En klok organisasjon oppmuntrer til åpenhet, og har både evne og vilje til å lære av feil. Men slike arbeidsplasser begynner å bli sjeldne, i følge arbeidslivsforskere.

Arbeidet med ny arbeidslivslov har reist oppmerksomhet rundt ytringsfrihet på arbeidsplassen. Lovutkastet foreslår at de såkalte ”varslerne” må få en lovfestet beskyttelse. Dette er arbeidstakere som sier fra om kritikkverdige eller lovstridige forhold ved arbeidsplassen. Temaet opptar også Forskerforbundet ved NTNU. Forleden inviterte de forskningsleder Aslaug Hetle fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) til Dragvoll for å snakke om varslere og ytringsfrihetens vilkår.

ASLAUG HETLE: Ledelsens forsvarsmekanismer blir de ansattes munnkurvmekanismer.

Jakten på syndebukker
Hetle har 30 år bak seg som arbeidslivsforsker og er delforfatter av rapporten ”Munnkurv og varsling” - en studie av ytringsfrihetens vilkår blant sykepleiere. Rapporten avdekker at muligheten til å ta opp kritiske forhold har blitt svært begrenset. Resultatet er ofte taushet – også om forhold som kan ha direkte innvirkning på pasienters liv og helse.

- Omkostningen med å si fra har blitt for høy, forklarer forskeren. Hun har mange eksempler på at den som våger å stikke fram hodet, selv blir gjort til problem og stemplet som avviker og trøbbelmaker.

– De som sier fra risikerer alt fra å bli oversett og frosset ut til reprimander og karriereproblemer. En sa det sånn: - I det øyeblikk et avvik dokumenteres, er jakten på syndebukker i gang!

Kulturforskjeller
Hetle viser til noen hovedtrekk ved forskjellige organisasjonskulturer som angir vilkårene for ytringsfrihet.

* Den lærende organisasjon, som har stor åpenhet og evne til å lære av feil. På slike arbeidsplasser har hun ennå til gode å støte på varslere.

* Den klonede organisasjon: Rekrutterer blant likesinnede, har en sterk vi-følelse, anser enighet og konsolidering som viktigere enn debatt, og som avskaller uenighet i stedet for å drøfte. Virksomheten er ofte verdibasert.

* Represalieorganisasjonen: Har en kultur som forteller ansatte hvilke ubehageligheter som vil skje dersom de opponerer eller kritiserer. Kjennetegnes ved tause fellesmøter, men blomstrende subkulturer med lufting av misnøye og kritikk på bakrommet. Stakkars den som misforstår denne situasjonen og begynner å snakke høyt om problemene! Vedkommende må regne med å bli stående helt alene.

* Nytter-ikke-likevel-organisasjonen: De ansatte får komme til orde, men blir ikke tatt hensyn til. Ganske snart vil selv den iherdigste gi opp. ”Det hjelper ikke hva jeg sier eller gjør, det kommer aldri noe ut av det.”

Søk ryggdekning
Hetle avsluttet foredraget sitt med et krystallklart budskap, og gjentok det flere ganger: Ingen bør ta på seg varsleransvar uten ryggdekning!

- Det jobbes med å få til et beskyttende offentlig organ. Bruk fagorganisasjonene inntil dette er på plass, oppfordret Hetle. Selve varslerbegrepet er avgrenset til de store og alvorlige sakene og viser ofte til konkrete lov- og regelbrudd. Men problematikken rundt ansattes ytringsfrihet og påvirkningsmulighet gjelder også generelt. Det erfarer Kristin Dæhli, hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved NTNU og initiativtaker til Dragvollmøtet.

Også hos oss
- I løpet av de siste årene har de kollegiale arenaene for ledelse og medbestemmelse blitt gradvis avviklet, og avstanden mellom ledelse og ansatte oppleves som økende. Det har etter hvert blitt vanskelig å nå fram med synspunkter om for eksempel strategiske saker og uheldige eller kritikkverdige forhold ved virksomheten, sier fagforeningsrepresentanten.

- Jeg ser det nesten daglig, for eksempel i saker som vedrører kvalitetsreformen. Mange advarer om ting som går galt, men opplever at det er vanskelig å si fra og bli tatt på alvor. I arbeidet som tillitsvalgt, opplever jeg ofte å bli uglesett på grunn av at jeg støtter ansatte. Jeg kjente igjen mange av utstøtelsesmekanismene som ble nevnt i foredraget. Problemstillingene er absolutt aktuelle og bør drøftes, mener Dæhli.

Tekst og foto: Synnøve Ressem