Lagrer naturgass som snøballer (16.12.05, 07:27)

I samarbeid med et indisk gass-selskap skal Aker Kværner og NTNU-professor Jon Steinar Gudmundsson perfeksjonere en ny metode for transport av naturgass.

JON STEINAR GUDMUNDSSON er professor ved NTNU og patenteier på en ny teknologi som skal sikre bedre transport av naturgass.

I forrige uke ble det signert en samarbeidsavtale mellom det statlige gasselskap Gail i India og selskapet Natural Gas Hydrate AS (NGH) i Norge.

Det norske selskapet NGH eies av Aker Kværner og NTNU-professor Jon Steinar Gudmundsson ved Institutt for petroluemsteknologi og anvendt geofysikk.

Ifølge samarbeidsavtalen skal de to partene studere lagring av naturgass som hydrater, som et alternativ til vanlige rørledninger og LNG-transport (LNG: flytende naturgass under trykk).

Godt transportalternativ
Hydratlagring av naturgass gjør gassen til en snøballaktig substans bestående av gass og vann. Stabiliteten og lite krevende forutsetninger gjør at denne metoden fremstår som et godt transportalternativ for naturgass.

Gail har planer om å bygge et test- og demonstrasjonsanlegg i India for denne teknologien.

Skal utvikle demonstrasjonsanlegg
- India og Kina er de to nasjonene med raskest voksende energiforbruk. India er interessert i hydratteknologi og selskapet Gail selger halvparten så mye gass som Norge eksporterer hver år. Dette er et lite skritt i retning av kommersialisering av produksjonen av gasshydrater og mange skritt står igjen for å få realisert et demonstrasjonsanlegg, sier Gudmundsson på telefon fra Kastrup.

Også interesse i Japane.
Sammen med representanter for Aker Kværner er Gudmundsson på vei til Tokyo for å diskutere kommersialisering med industriselskapet Mitsui, som har utviklet et pilotanlegg basert på samme teknologi.

Det var i 1999 at Aker Kværner og Gudmundsson etablerte selskapet Natural Gas Hydrate AS. Selskapet har videreført forskning og utvikling av hydrat-teknologi som partene har samarbeidet om i flere år. Samarbeidet bygger på patenter Gudmundsson tok ut tidlig på 90-tallet. I hovedtrekk ble det påvist at gasshydrater kan lagres og transporteres ved atmosfærisk trykk dersom temperaturen blir holdt ca. 15 grader under frysepunktet til vann.

Et lite Snøhvit-eventyr?
Naturgass blir mer og mer ettertraktet som energikilde, men problemet er å få utnyttet gassfeltene og transportert gassen. Gudmundsson sier at 80 prosent av feltene er ulønnsomme fordi en mangler gode transportløsninger. Det er her den nye teknologien som er utviklet kan komme til nytte. Den nye hydratteknologien passer for små og mellomstore felt i kalde områder.

Utenfor Hammerfest er Europas første produksjonsanlegg for LNG under bygging. Neste høst skal de første tankskipene ta med seg gass til USA og Sør-Europa. Gudmundsson vurderer at et fullskalaanlegg basert på den "nye" teknologien kan ta 1/40-del av Snøhvit-produksjonen.

Tar mange år
Det er bygd flere hydratlaboratorium ved NTNU og et pilotanlegg i Tokyo.

- Et demonstrasjonsanlegg som er neste skritt etter et pilotanlegg håper vi å få på plass innen 2010, og så får vi se om teknologien fungerer optimalt. Det har tatt mange år å utvikle teknologien og mange doktorgradsstudenter har vært med underveis. Dette er ikke noe som skjer over natten. Samarbeidet med industrien har vært viktig. Vi får heller ikke løftet dette til reell industri med mindre en har kunder til teknologien, sier Gudmundsson.

Av Tore Hugubakken