MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

LESERBREV

Allan Krill: Klok administrasjon mot grasrotinnavl (19.12.05, 09:25)

En kommentar til universitetsdebatten og vår organisasjonskultur, med perspektiv fra en annen universitetserfaring.

Trond Andresens leserbrev er alltid meget kritiske. Hans hensikt er som regel å slakte en rektor, direktør, redaktør, styremedlem, eller journalist, og slaktningen skjer i full offentlighet. Hans innlegg er meget kreative, men konstruktive er de ikke!

Destruktiv, ikke konstruktiv
Jeg måtte le da Haugaløkken skrev at "Trond Andresen har i mange år bidratt med både kritiske, konstruktive og kreative innlegg i universitetsdebatten." Andresens stil er ikke K-K-K men K-D-K. Et universitet som drives på hans måte vil snart minne om en krigsruin! Derfor var Balas og Halvorsen oppgitt.

Haugaløkken påpeker at det ikke finnes dokumentasjon for fordeler ved samlokalisering, og at de påståtte fordelene bare er honnørord uten innhold. Trenger man virkelig å dokumentere at et universitet har fordeler av å være samlet, og at en by har fordeler av å ha et sentrumsnært universitet? Kanskje slik dokumentasjon er nødvendig for Haugaløkken og andre ved NTNU, men i så fall er det fordi de ikke har opplevd fordelene som andre universiteter og universitetsbyer er vant til.

Johannes Skaar refererer til en artikkel i Universitetsavisa der det beskrives fire ulike organisasjonskulturer. Av disse fire, varsler Skaar om at vi kanskje er på vei fra en nytter-ikke-likevel-organisasjon til en represalieorganisasjon. Også dette syn mener jeg er feil, og her kan jeg lett dokumentere det: tenk hvor flott det var at så mange NTNU-ansatte skrev under et opprop om at de var sterkt imot rektoren og administrasjonens sine planer for samlokalisering! Dette opprop viser at de tror at det nytter, og at de er slett ikke redde for represalier.

Den klonede organisasjon
To andre organisasjonskulturer ble også nevnt i artikkelen, men ikke referert av Skaar. Jeg synes at de beskriver oss bedre, spesielt Den klonede organisasjon - som rekrutterer blant likesinnede, har en sterk vi-følelse, anser enighet og konsolidering som viktigere enn debatt... Denne beskrivelse passer til universitetsinstitutt, som gjerne erstatter en avgått professor med en litt yngre utgave. Universitetsinstitutt i Norge er noe mer klonede enn i andre land, fordi rekrutteringsgrunnlaget er begrenset av språklige og geografiske faktorer. Kvalifiserte personer som er etablert andre steder er sjelden villige til å flytte til et avsides sted som Trondheim.

NTNUs ansatte har en sterk vi-følelse, men det er ikke en vi-ved-NTNU-følelse det er snakk om. Det er heller en vi-ved-Gløshaugen-følelse eller en vi-ved-Dragvoll-følelse. Nå er det også en vi-mot-samlokalisering-følelse.

Utbredt innavl
"Klonede" er litt penere sagt enn "innavlede", men jeg har det til felles med Andresen at jeg liker å provosere. Da vil jeg påstå at NTNU kunne rangere høyt på en liste over verdens mest innavl-pregede universiteter, og at NTH i sin tid kanskje ville ha ligget på en ti-på-topp liste. Mange av NTH-professorene hadde hele sin utdanning nettopp ved instituttet der de senere ble fast ansatt. Ved utenlandske universiteter i elite-klassen vil et slikt forhold betraktes som svært uheldig, men på NTNU er det ansett som helt naturlig.

Ved verdens beste universiteter er man så skeptisk til innavl at en student som er ferdig med en bachelor-grad ikke er velkommen til å gå videre på samme universitet for å ta en doktorgrad. Studenten blir hjulpet til å dra ut til et annet godt universitet, for å få erfaring fra et nytt miljø. Etter en doktorgrad der, vil studenten kunne søke en stilling på sitt gamle alma mater.

Innavl var ikke til å unngå ved NTH, fordi det fantes ikke andre tekniske utdanningsmiljøer i Norge å rekruttere fra. Men poenget er at Trondheims innavlede professorer, enten de var utdannet fra NTH eller AVH, ikke har opplevd hvor stimulerende det er å være ung student ved et allsidig, sentrumsnært universitet. Og det er disse professorer som er mest sikker på at NTNU ikke har fordel av samlokalisering.

Navlebeskuende
Siden Andresen, Skaar, Haugaløkken og Bell synes det er helt greit å henge folk ut, skal jeg ta dette ett skritt videre. Etter deres meget innsiktsgivende utdanning ved ulike universitetsmiljøer: NTH, AVH, UNIT og NTNU, for ikke å nevne Dragvoll, Gløshaugen og Trondheim (har jeg oversett noen?), mener de å vite best hvordan fremtidens NTNU bør være. De har lite behov for andre visjoner, men vet at UNIT inndelt i NTH og AVH var meget bra. Deres intoleranse for noe annet er et naturlig resultat av innavl. Den beste måten å begrense innavlsulempene på, er å tvinge sammen NTNUs teknologi- og humanist-miljø. Var det en del av hensikten med opprettelsen av NTNU?

Jeg tror at NTNUs administrasjon prøver å være Den lærende organisasjon - som har stor åpenhet og evne til å lære av feil. Derfor satser de nå på en mer grundig utredning om samlokalisering, og ber om innspill fra alle. Det er et tegn på god ledelse at de ikke bøyde seg for de mange ansatte som mente at utredningen var bortkastede penger og skulle stanses.

Allan Krill

Link til artikkelen som det refereres til i Universitetsavisa.

 
 
    
 SEND INN LESERBREV TIL
 REDAKSJONEN >>>
 
 FLERE LESERBREV:
Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk (19.1 2010)
 
Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken (15.1 2010)
 
Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut? (13.1 2010)
 
Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK (30.12 2009)
 
Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis (21.12 2009)
 
Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU” (15.12 2009)
 
Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva? (10.12 2009)
 
Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker (10.12 2009)
  Allan Krill: For mappa mi (14.12 2009)
 
Per Carlsen: Læresteder i klemme (7.12 2009)
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme (9.12 2009)
 
Odd W. Andersen: Saltkraftverk (30.11 2009)
 
Arkiv