MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

KURSDAGENE:
EU forbyr å fyre for kråka (5.1.06, 07:21)

Denne uka trer EUs direktiv om energieffektivitet i bygninger i kraft. Direktivet er et direkte resultat av Kyoto-protokollen, og byr på store utfordringer for ingeniører, arkitekter og byggeiere.

Auditorium R1 fyltes tirsdag og onsdag opp av aktører fra byggenæring og FoU-miljøene for å diskutere fremtidens bygg og rammebetingelser. Bakgrunnen: det nye EU-direktivet om bygningers energiytelse medfører at byggeforskriftene endres vesentlig på energiområdet. Dette betyr at hele bransjen må tenke nytt for å skape morgendagens løsninger.

SLUTT MED Å FYRE FOR KRÅKA: Vil fremtidens energieffektive løsninger etterligne hvordan kråka ventilerer og holder på varmen? Illustrasjon: B. Kaufmann, Passivhaus inst.
Hus er energisluk
Det bygges 2 millioner kvadratmeter nye boliger hvert eneste år i Norge, og et tilsvarende areal nye næringsbygg. Førti prosent av energibruken i Norge er knyttet til drift og bruk av bygninger. De rødgrønne ønsker å redusere energibruken vår, og mener det er mye å hente på å effektivisere energibruken i bygninger.

Med et gjennomsnittlig energiforbruk på 250 kWh per kvadratmeter per år, vil nybyggingen utgjøre et økt kraftbehov på 1 TWh i året. Denne kraften har vi ikke. I tråd med EU-direktivet slår derfor regjeringens Soria-Moria-erklæring fast at det skal utarbeides nye byggeforskrifter som gjør lavenergiboliger til standard, og som vil innebære obligatorisk energisertifisering av nybygg.

BOR DU I GLASSHUS? Da er det energieffektivt med løvtrær på tomta, forteller seniorforsker Inger Andresen fra SINTEF. Om sommeren gir bladverket skygge, og kjøler ned bygningen. Vinterstid vil det bladløse treet slippe gjennom vintersola, og dekke noe av varmebehovet i glasshuset.
Varme fra gråvann
- Forholdsvis enkle bygningstekniske og VVS-tekniske tiltak kan halvere energibehovet, forklarte Anne Gunnarshaug Lien, seniorrådgiver i Enova, i sitt innlegg under Kursdagene.

Forsker Tor Helge Dokka fra SINTEF redegjorde på sin side for hvordan vi kan nærme oss ”Nullutslippshuset”, som selv produserer den energien det trenger. Med eksempler fra ulike passivhusprosjekter i Europa, demonstrerte Dokka at det er fullt mulig å bygge lavenergiboliger med et forbruk på godt under 80 kWh/m2/år, eller en tredjedel av dagens normalforbruk.

Passivhuset baserer seg blant annet på balansert ventilasjon med motstrømsvarmeveksler, soltilskudd og forvarming av tappevann gjennom utnyttelse av restvarme fra ”gråvannet”, altså forbrukt vann. Vannet som kommer fra toalettet holdes imidlertid utenfor dette kretsløpet…

Energiproduksjonshuset
- Det er bare en myte at det går med så mye ekstra energi for å bygge energieffektivt, sa Dokka. Han påpekte at de ekstra byggekostnadene på 6-8 prosent typisk snus til økonomisk gevinst i løpet av 15-25 år, avhengig av energiprisen og renta.

SINTEF-forskeren spådde at med ny teknologi vil fremtidens bygninger kunne bli helt selvforsynte med energi, og til og med produsere mer energi enn det som trengs til eget forbruk:

- Innen 2040 er energiproduksjonshuset, som eksporterer mer energi enn det importerer, et faktum, avsluttet Dokka.

Av Kenneth Stoltz

Kursdagene ved NTNU pågår denne uka. De fleste foredragsholdere kommer fra næringsliv og offentlige etater, og dette er derfor en fin mulighet til å få et innblikk i hva som rører seg innen ulike disipliner. Studenter og ansatte ved NTNU kan delta gratis.
Fire nye kurs starter i dag torsdag. Se programmet her.