Bibliotekene vil ha forskerne med på opprør (9.1.06, 07:58)

Bibliotekdirektør Ingar Lomheim ønsker å ta makta fra de som styrer den vitenskapelige publiseringen. Men det går bare om forskerne selv ønsker det.

ÅPENT ARKIV: Universitetsbiblioteket oppfordrer forskerne til å ta i bruk egne institusjonsarkiver når en skal publisere. Illustrasjonsfoto: NTNU Info/Rune Petter Ness

Det har i mange år vært stor misnøye hos bibliotekene med prisene på de kommersielle vitenskapelige tidsskriftene. Det har virket som en klam hånd over budsjettene til mangt et universitetsbibliotek. Men nå er et opprør på gang. Under slagordet "Open Acess", tar nå bibliotekene til orde for nye måter å publisere forskningen på.

- Vi prøver å gjøre forskerne motiverte til å tenke andre måter å publisere forskning på, sier Ingar Lomheim, direktør i Universitetsbiblioteket ved NTNU.

Dyre tidsskrifter
I all hovedsak dreier det seg om å få forskerne bort fra tankene om å bare få antatt artikler i de store akademiske tidsskriftene som har gitt forskeren status og faglig anerkjennelse. I stedet skal forskerne publisere i lokale arkiv i fulltekstformat.

Ulempen med mange av de akademiske tidsskriftene er at forskerne må overlate alle rettigheter til materialet til forlagene. Forlagene dikterer vilkårene, bestemmer hvordan materialet skal brukes, hvem som skal få tilgang, og til hvilken pris. På denne måten har de drevet priser på abonnement til himmels.

- Har klart å bremse prisveksten
Nå håper Ingar Lomheim (bildet) på oppslutning om ideen om å publisere forskningsresultater i institusjonelle arkiv, som er tilgjengelig for alle i fulltekstformat. Idealistiske forskere og kraftig motstand mot forlagene, har gjort at bibliotekene har klart å redusere noe av prisveksten. Stadig flere forlag åpner for en mykere linje i sine publiseringsregler.

- Forskerne må fortsatt kunne publisere i kommersielle tidsskrifter, men vi ønsker at de i tillegg legger artiklene i et lokalt institusjonsarkiv. Over 90 prosent av alle tidsskrifter tillater en slik registrering i dag, sier Lomheim, som ser for seg at UBiT kan være systemeier for et slikt arkiv ved NTNU.

Sverige fører an
Det er Universitetet i Lund som leder an i den pågående aksjonen mot den sterke monopolistiske forlagsvirksomheten som styrer prispolitikken innenfor forskningsformidling.

- Frie tilgjengelige publikasjoner leder till økt bruk og økt gjennomslag for forskningen. Dermed øker også synligheten hos universitetsforskerne i Lund, sier universitetets rektor Gøran Bexell på Universitetet i Lund sine nettsider. Samarbeid med IDI
- Elektronisk publisering fungerer veldig bra. Nå har vi også et lokalt digitalt system hvor dette lar seg gjøre, sier Lomheim, med invitt til alle forskere ved NTNU.

Alle som avlegger doktorgrad ved NTNU får tilbud om å arkivere avhandlingen i NTNUs institusjonelle arkiv DIVA. Ved enkelte institutter er det også tilbud om å legge ut masteroppgaver elektronisk.

Per i dag har biblioteket et samarbeid med Institutt for datateknikk (IDI). Resultatet er at du kan lese mange av instituttets forskningspublikasjoner fritt tilgjengelig på nettet. I løpet av våren 2006 skal biblioteket og IDI lage en plan for hvordan publiseringsverktøyet DIVA kan brukes som en sentral arkivfunksjon for NTNU.

Vil motivere forskerne
- Hvordan skal dere få flere forskere med på dette?

- I første omgang gjelder det å gjøre forskerne oppmerksom på muligheten. Forskerne er jo vant til å publisere i store tidsskrifter, og det er motvilje mot å gå andre veier. Vi må i første omgang ha med oss sterke fagmiljø som kan lede an, og så får vi håpe at det kan motivere og inspirere andre, sier Lomheim. Den viktige kvalitetssikringen av artikler vil fortsatt kunne eksistere hvis universitetene går sammen om dette, mener Lomheim.

Moralsk ansvar
Bibliotekdirektøren mener det også er et moralsk ansvar å velge en mer åpen form for artikkelpublisering.

- Det er galt at forskere i fattige land som ikke kan abonnere på tidsskriftene, mister muligheten til å kunne oppdatere seg på forskning. Med elektronisk fulltekstpublisering får de også sjansen til faglig oppdatering, sier Lomheim.

Av Tore Hugubakken