LERCHENDALKONFERANSEN:
Idar Vollvik: Fantasi viktigere enn kunnskap (12.1.06, 07:43)

Chess-bossen mener at siviløkonomer og sivilingeniører er for smarte til å bli gründere.

En livlig paneldebatt satte punktum for Lerchendalkonferansen 2006 onsdag ettermiddag.

På podiet i Royal Gardens storstue satt investor og adm.dir. i Chess, Idar Vollvik, stortingsrepresentant Ine Marie Eriksen, konsernsjef Unni Steinsmo ved SINTEF, konsernsjef i Kongsberg Automotive, Olav Volldal, og forskningssjef Ådne Cappelen fra Statistisk Sentralbyrå.

Ordstyrer Aslak Bonde, med mangeårig journalistisk bakgrunn fra blant annet NRK og Aftenposten, manøvrerte rutinert det topptunge panelet omkring temaet for årets konferanse, som var Norge som kunnskapsnasjon – Nøkler til konkurransekraft.

CHESS-DIREKTØR OG INVESTOR IDAR VOLLVIK

Raushet i vid forstand
Kystbygda Roans store sønn, Idar Vollvik, er ikke helt som næringslivsledere flest. Til forskjell fra standens sedvanlige Handelshøyskole-lingo, pratet Vollvik villig vekk om hvor viktig det er å ha det gøy på jobben:

- Hvis de ansatte kommer og ber om 100.000 kroner til relasjonsbygging eller andre tiltak som kan bygge bedriftskulturen, så ville nok en typisk bedriftsleder si at de får klare seg med 70.000. Maksimum. Jeg ville heller ha gitt 130.000. Da må de ansatte være kreative for å finne ut hva de skal bruke de ekstra pengene på, hvordan de kan toppe planene de allerede har lagt.

- Ledere kan ikke være barnepiker, insisterte han. God bedriftskultur og god innsats forutsetter at de ansatte synes det er gøy på jobben, kort sagt at de trives. At folk trives er utrolig viktig for både effektivitet og alt det andre som bedriftsledere gjerne snakker om, fastslo Vollvik, som er kjent for å være både impulsiv og rundhåndet, og ikke så lite uortodoks. Titter man på den berømte bunnlinja, så tyder det på at roanværingens ledelsesfilosofi har noe for seg.

STORTINGSREPRESENTANT FOR HØYRE, INE MARIE ERIKSEN, OG KONSERNSJEF I SINTEF, UNNI STEINSMO

Hva trenger Kunnskaps-Norge mest?
- Vi gjør nok mange lure ting her i landet – uten at vi alltid er helt sikre på hva det er vi egentlig gjør, hevdet sosialøkonomen Cappelen.

Ine Marie Eriksens resept for å bli bedre på både prosess og produkt er å gå bort fra tankegangen om at det bare er én vei til målet.

- Trenden at læreren trekker seg tilbake i klasserommet, og ikke tør å være kunnskapsformidler, må vi få stanset. Når læreren mister eller gir fra seg sin autoritet, beveger vi oss i en retning som ikke er bra, mente Høyrepolitikeren.

- Kunnskaps-Norge, og næringslivet, trenger mer mangfold, stayerevne og fleksibilitet. Landet trenger, som vi gjør det i SINTEF, de gode ideene som ikke er mainstream, sa Unni Steinsmo.

Risikoaversjon
Vollvik, den mest profilerte gründeren i panelet, talte etablerernes sak:

- Politikerne må legge til rette for at folk tør å bli gründere. De som er best egnet til å bli gründere, siviløkonomer og sivilingeniører, er rett og slett for smarte til å bli gründere! De skjønner nemlig hvor stor risiko som ligger i å være gründer. Jo mer etablert du blir, med studielån, familie, hus og lignende, jo større risikoaversjon får du.

Alle har en gründerspire i seg, men de fleste blir mer trygghetssøkende jo eldre de blir. Er du gründer og brekker ryggen, betyr det en katastrofe for bedriften og egen økonomi. Blir du derimot vanlig lønnsmottaker, lærer du deg utrolig raskt å sette pris på sykelønnsordninger og andre sikkerhetsnett. Det er dessverre en lang vei å gå før en gründer får oppleve likebehandling på dette området.

Steinsmo, på armlengdes avstand fra Vollvik, mente å ha lagt merke til at gründeren er en helt særegen personlighetstype. Også SINTEF-sjefen sa seg enig i nødvendigheten av offentlige incentiver, særlig i den første etablererfasen, hvor risikoen er høyest.

OLAV VOLLDAL (KONGSBERG AUTOMOTIVE) OG ÅDNE CAPPELEN (STATISTISK SENTRALBYRÅ)

Nok universiteter
Eriksen snakket både på innpust og utpust da temaet dreide inn på undervisningssektoren. Fire universiteter er mer enn nok; det er en uting med alle høyskolene som vil bli universiteter, postulerte hun. Norge mangler simpelthen fagpersoner nok til å skape gode forsknings- og innovasjonsmiljøer dersom enhver høyskole skal bli universitet.

Vollvik kom inn på et konkurransefortrinn som også noen av hans selskaper har nytt godt av, nemlig at Norge er den tredje billigste ingeniørleverandøren i Europa. Slike konkurransefortrinn er vel og bra, men hva hjelper det når det blir stadig mer byråkrati, og vanskeligere å starte opp for seg selv? lurte telefonigründeren på.

- Det er en dum utvikling, for små bedrifter kan også bli store en gang. Jeg har startet rundt 20 bedrifter de siste 10 årene, og vet litt om dette. I gründersammenheng er kreativitet alltid en fordel. Fantasi er like viktig som kunnskap, kanskje viktigere, hevdet Vollvik.

NTNU-REKTOR TORBJØRN DIGERNES, OG REKTOR VED UiO, GEIR ELLINGSRUD

Sommel stjeler tid
Etter paneldebatten hadde rektorene ved NTNU og UiO fått i oppdrag å sammenfatte Lerchendalkonferansen 2006, og kanskje også trekke noen konklusjoner for veien videre for denne lille kunnskapsnasjonen som vil være både innovativ og konkurransedyktig på den globale arena.

Den nyvalgte UiO-rektoren Geir Ellingsrud åpnet med å beklage at konferansen fokuserte lite på humaniora, samfunnsvitenskapene og medisin. Her finnes miljøer som også har enorme muligheter for verdiskaping, fortalte han.

Torbjørn Digernes tok opp et velkjent NTNU-standpunkt:

- Inntakskravene til universitetsstudier må være høye, for det er jo slik at det kreves mer enn tidligere når man går ut fra universitetet. Man skal kunne mye mer i dag enn for bare noen få år siden. Universitetets oppgave er grovt sagt å pakke en passende mengde kunnskap mellom to ører, og sende den på to bein ut i samfunnet etter en passende mengde år, var budskapet fra en smilende rektor.

- Vi er i ferd med å gå inn i en tilstand av global konkurranse om hjernekraften som det haster at vi tar inn over oss. Dette betyr at vi må satse mer på forskning, sa Ellingsrud, som ønsket seg et tettere samarbeid mellom studenter og bedrifter. Ikke minst avslørte han seg som en pasjonert talsmann for mer effektivitet også i grunnskolen:

- Her er det et stort potensial for forbedringer. Somler man bort fem minutter per skoletime, så har man skuslet bort mer enn et helt skoleår i løpet av grunnskolen, avsluttet UiO-rektor og professor i matematikk, Geir Ellingsrud.

Tekst og foto: Kenneth Stoltz