Forskningsfusket tas alvorlig ved NTNU (16.1.06, 09:36)

- Vi skal gjennomgå våre rutiner for kvalitetssikring av vår forskning, og vi skal sette fokus på forskningsetikk. Det er en lærdom så langt av denne saken, sier prorektor for forskning, Astrid Lægreid.

- Vi skal ha fokus på våre systemer for kvalitetssikring og på forskningsetikken, understreker prorektor Astrid Lægreid. - Vi erkjenner at saken kan reise tvil om troverdigheten til forskningen her hos oss. Vi er trygge på at vi gjennom alt vårt arbeid viser at vår forskning er til å stole på.

STRI TØRN: En fersk prorektor for forskning, Astrid Lægreid, hadde en tøff gjennomkjøring i går. Mesteparten av dagen gikk med til runder sammen med resten av resten av NTNU-ledelsen og kontakt med pressen. Her har hun Aftenposten på tråden.

Kritisk blikk
- Forskningskulturen preges av et kritisk blikk, både på egen forskning og kollegers forskning, sier hun videre. - Det er selve forskningskulturens egenart.

- Vi har flere system for å sikre kvaliteten av forskningen, og vi må se på hva som fungerer godt og hva vi må forbedre. Vi vil for eksempel arbeide aktivt i forhold til tidsskriftredaksjoner for å gi råd om hvordan arbeidet kan kvalitetssikres før det publiseres.

- Denne saken minner oss om at vi må ha fokus på alle ledd i kvalitetssikringsrutinene, påpeker Lægreid.

Vil bistå granskingen
- Vi erkjenner at dette er en alvorlig sak for vår forsker, Asle Sudbø. Som medforfatter har han et medansvar for artikkelen, og dermed vil også mistanke om forskningsjuks hefte ved ham.

- Asle Sudbø sier at han med basis i sin rolle ikke har hatt mulighet til å vite at dette er juks, og har derfor et sterkt behov for å demonstrere at dette medfører riktighet. Som et ledd i dette har han overlevert alt datamaterialet som angår saken til oss. NTNU vil stå til rådighet for den eksterne granskingskommisjonen, med ekspertise og alt materiale og øvrig bistand som kommisjonen måtte be om.

En omfattende gransking
- Betyr det at NTNU også vil bidra til at materiale fra Sudbøs eget forskningsfelt vil bli stilt til disposisjon for granskingsutvalget om det er ønskelig?

- Hvis det på noen måte er grunnlag for å reise tvil om holdbarheten av Sudbøs egen forskning, vil vi selvfølgelig også bidra. Men jeg vil understreke at ut fra det vi vet i dag, så er det ingen grunn til å tvile på Sudbøs egen forskning som er på et helt annet fagfelt – teoretisk fysikk og superledning – og som ikke er basert på eksperimentelle data. De forskningsresultater Asle Sudbø er prisbelønt for, er reprodusert og etterprøvd av uavhengige forskergrupper.

ALVORLIGE DEKANER: Dekanene ved NT og Medisin, Bjørn Hafskjold (t.v.) og Stig Slørdahl, var med på å planlegge NTNUs strategi for håndtering av denne vanskelige saken.

Sudbøs rolle
- Du sier at ut fra det vi vet i dag, har Sudbøs rolle kun vært å gi råd om statistisk metode i databehandlingen. På hans egen hjemmeside der statistiske metoder innen kreftforskningen er oppført som et av tre forskningsfelt, kan man få inntrykk av at samarbeidet med Radiumhospitalet er litt mer omfattende enn det. Og i et intervju i Adresseavisen 3. mai i fjor sier Sudbø at han har utarbeidet den statistiske analysen som ligger til grunn for funnene om kreft i munnhulen.

- Sudbø har vært konfrontert med innholdet i Adressa-artikkelen, og har sagt klart i fra om at han er feilsitert. Vi vet at saker kan få feil fremstilling i media. Slik jeg forstår det som står på Sudbøs hjemmeside, bruker han statistiske metoder for å tolke medisinske data. Vi har forstått det slik at Asle Sudbø vurderer de statistiske metoder som brukes i dataanalysen, og ikke at han selv foretar selve analysen av data.

Tar vare på medarbeideren
- La meg avslutningsvis si at vi er opptatt av å ta vare på Sudbø som NTNU-ansatt og menneske. Vi har tillit til han som medarbeider, og er innforstått med at han har behov for å dokumentere sin rolle i arbeidet. Vi er enig i at hans sak må prøves, og vil som sagt i samarbeid med ham, legge alt til rette for at det eksterne granskingsutvalget får tilgang på det materialet de måtte ønske.

Tekst og foto: Arne Asphjell