Nytt sykehus - nytt navn? (18.1.06, 07:30)

Utbyggingsfase 1 er snart i mål, og det fylles opp med folk i nybyggene ved St. Olavs Hospital. Men navnet må endres, mener mange.

HOLENS KJEPPHEST: - Sykehuset bør hete Universitetssykehuset St. Olav. Det er et spørsmål om å bygge identitet, mener prodekanus Are Holen.

Det blir stadig mer folksomt i nybyggene ved St. Olavs Hospital. Prøvedriftperioden er godt i gang i de nye sykehusbyggene på Øya, og fase 1 av utbyggingen er snart i mål – i god tid før skjema. Laboratoriesenteret har allerede vært operativt en stund. Nevrosenteret begynner å fylles med ansatte og studenter fra både St. Olavs Hospital og NTNU.

Nå er det også duket for innrykk i Kvinne-barn-senteret. Prodekanus Are Holen ved Det medisinske fakultet er begeistret for alt det nye, men helt fornøyd er han ikke:

- Navnet er misvisende, hevder han.

Universitetssykehuset St. Olav
For å ta Holens lille kjepphest først:

VARME FARGER OG MYE DAGSLYS: Ideen bak innredningen av de nye sykehusbygningene, er at det skal være enkelt, solid og ”vanlig”.

- Nå får vi en serie praktbygg som gir fantastiske muligheter. Den offisielle åpningen i september er en passende anledning til å banke gjennom et nytt navn en gang for alle. For sykehuset bør naturligvis hete Universitetssykehuset St. Olav eller Universitetssykehuset Midt-Norge.

- Vi er det eneste universitetssykehuset som ikke benytter Universitetssykehus som betegnelse. Jeg er langt fra alene om å mene at FoU usynliggjøres i navnet St. Olavs Hospital. Dermed tar man ikke konsekvensen av det som man har fått til her, nemlig en unik arena der pasientbehandling, forskning og undervisning knyttes til hverandre.

FoU og pasientbehandling integreres
Prodekanus Holen er ikke lett å stoppe når han blir varm i snakketøyet, men bak lovprisningene ligger det en dose ekte stolthet:

TRAKTOR KLAR TIL BRUK: Nyinnkjøpt kunst til 4,5 millioner kroner pryder veggene i Kvinne-barn-senteret. Investeringer i nye leker har man også tatt seg råd til; bygget er tenkt å huse de aller fleste pasientgrupper under 18 år.

- Denne tette sammenkoblingen kommer både pasienter og forskningen til gode, fortsetter Holen. Trondheim står allerede i dag i en særstilling når det gjelder teknologiutvikling for helse, og dette har alle muligheter til å fremdyrkes videre i det nye universitetssykehuset. Vår utvikling og integrering av ny teknologi til bruk i forskning, undervisning, og ikke minst i den kliniske virkeligheten, er en av flere årsaker til at vi stadig tar i mot besøk av delegasjoner utenfra som vil se – og lære.

Holen nevner Norsk senter for elektronisk pasientjournal, med Anders Grimsmo i spissen, som et eksempel på at samspillet mellom forskning og praktiske problemstillinger i pasienter og sykehuspersonell sin hverdag åpner for en ny type virksomhet. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi representerer noen av de store utfordringene som helsevesenet har mye å tjene på å løse, både når det gjelder pasientbehandling, datasikkerhet og økonomi.

ENEROM KLART TIL BRUK: Mye er på plass i Kvinne-barn-senteret, men den helt store flyttesjauen starter først i uke 7. Senteret vil ta imot nye verdensborgere når fødeavdelingen, som de siste, flytter inn i bygget i uke 10. Foto: Helsebygg Midt-Norge.

Demper teknologipreget
Ideen bak innredningen av de nye sykehusbygningene, er at det skal være enkelt, solid og ”vanlig”. Derfor skal teknologipreget ved sykehuset dempes, slik at pasientene kan føle seg mest mulig ”hjemme”. Materialene er i stor grad tre og andre naturmaterialer, men også materialer som er hensiktsmessige med tanke på hygiene og slitestyrke.

Dette til tross: St. Olavs hospital blir et av verdens mest moderne og høyteknologiske sykehus, med dataterminaler ved alle pasientsenger, PDA til medisinsk personell, og elektronisk pasientjournal, for å nevne noe.

Optimistisk Eik-Nes
At Holen er ivrig på å få frem at sykehuset er et universitetssykehus, er kanskje ikke så rart. NTNU legger tross alt beslag på hele 60 prosent av arealet i det nye Laboratoriesenteret, mens i Kvinne-barn-senteret er tallet rundt 20 prosent.

EKSTERIØR: Terrassen i barneetasjen av Kvinne-barn-senteret vender inn mot den lyse gårdhaven. Foto: Helsebygg Midt-Norge.

I de nye byggene legges det opp til en positiv samrøre av studenter og bioingeniører, forskere og helsepersonell. Organiseringen har som mål å løfte både fag- og forskningsmiljø til nye høyder – eller som professor Sturla Eik-Nes uttrykker det til sykehusavisa Pulsen:

- Nå finnes det ingen unnskyldning for ikke å gjøre St. Olavs Hospital til et medisinsk-teknisk sentrum av verdensformat. Men det må jobbes! understreker den profilerte lederen for Nasjonalt Senter for Fostermedisin, som snart flytter inn i det nye Kvinne-barn-senteret.

Av Kenneth Stoltz