LESERBREV

Svein Lorentzen: Utfordringer med bismak (19.1.06, 16:11)

Det nye rektoratet skriver i dag sin første fellesspalte i Universitetsavisa, og gir der tilsatte og studenter sin beskrivelse og vurdering av omfattende oppgaver som NTNU står overfor i de nærmeste månedene. Strategiprosess og samlokalisering er de to dominerende enkeltsakene, som åpenbart betraktes som ett sakskompleks.

Selv om det ikke er vanskelig å slutte seg til en rekke av de mer generelle betraktningene i innlegget, er det samtidig preget av synspunkter som ikke bør stå uimotsagt, når de gjennom Universitetsavisa offentliggjøres som rektoratets mening. I tillegg legger rektoratet betydelig vekt på å sette det forestående ledermøtet på Røros inn i en videre strategi- og samlokaliseringsprosess, på en måte som også reiser motforestillinger.

Et overordnet perspektiv i rektoratets innlegg, er den tilsynelatende automatiske koblingen mellom NTNUs strategidebatt og den pågående samlokaliseringssaken, eller i klartekst: Om Dragvollmiljøene skal flyttes til Gløshaugenområdet i en flytteprosess som også inkluderer HiST. Det er liten tvil om at det på et relativt konkret nivå er mulig å knytte sammen strategi og byggeprosjekter. Samtidig har det gang på gang vært uttalt – ikke minst i NTNUs nye styre – at vi på det nåværende tidspunkt ikke ønsker en sammenblanding av vår langsiktige og overordnede strategiprosess og den langt mer kortsiktige samlokaliseringssaken.

Det er nettopp i den sausen som oppstår når det kortsiktige og langsiktige røres sammen, at det blir vanskelig å holde tungen rett i munnen. Og våren 2006 betyr dette at fokus skal være en grundig og flersidig utredning av pluss- og minussider ved å selge og fraflytte campus Dragvoll for ca. 10000 studenter og tilsatte ved to av universitetets største fakulteter. Om NTNUs styre den 10. mai velger å utvikle institusjonen videre med en fortsatt tocampusmodell, eller om det velges en samlokalisering på og rundt Gløshaugen, har – etter min og svært manges vurdering – liten betydning for graden av strategisk måloppnåelse. Da er det helt andre forhold enn bakken fra Gløshaugen til Moholt/Dragvoll som vil være utslagsgivende! Det er derfor beklagelig at NTNUs daglige ledelse gjennom Universitetsavisa bidrar til å blande overordnet strategi og samlokalisering, til tross for klare oppfordringer om det motsatte.

Dette bringer oss over til neste ukes ledermøte på Røros. For de uinnvidde kan det her opplyses at Rørosmøtet er den ene gangen i året at alle NTNUs ledere, fra instituttnivå til rektorat, setter hverandre stevne, og hvor det følgelig er gitt en enestående mulighet til å drøfte saker av interesse for hele organisasjonen. Ikke urimelig er en oppfølging og videreutvikling av NTNUs strategi på dagsordenen. Det er også meget velbegrunnet at samlokaliseringssaken er med, etter som vi nå er inne i de siste månedene før saken skal avgjøres. Det som imidlertid er egnet til å forundre, er at det ikke er lagt opp til informasjon og diskusjon rundt kjernespørsmål ved samlokaliseringssaken, som økonomi, trafikk og miljø. Tvert om ser det ut til at de tidligere detaljerte og kritiserte "workshops" som utredningsorganisasjonen har arrangert, vil nå en ytterligere konkretiseringsgrad på Røros. Det vil si at deltakerne på Røros-seminaret presenteres for et mindre antall meget konkrete byggeprosjekter, og forventes å diskutere og prioritere blant disse.

Et betenkelig perspektiv i dette vil være at NTNUs samlede lederkorps i januar forventes å ha oppfatninger om en uferdig og ufullstendig sak hvor de senere vil være helt sentrale aktører i høringsprosessen. Overordnet er likevel dette: Flere måneder før Røros-seminaret har det i styremøte, fra flere av representantene kommet sterke og klare oppfordringer til rektorat og prosjektledelse om å slippe et lederseminar 2006 som befatter seg med detaljer ved samlokaliseringssaken, som meget vel kan vente til en prinsippavgjørelse er fattet. Det har vært etterlyst et åpnere seminar, hvor NTNUs ledere blir gitt overordnede og flersidige innspill til en diskusjon som er tilpasset det faktum at ingen ennå har sett overslag, kalkyler og vurderinger. Det er beklagelig hvis en slik klar melding har gått NTNUs daglige ledelse hus forbi.

Det for mange mest overraskende punktet i rektoratets nyttårshilsen, er likevel at vår nytilsatte ledergruppe ganske utilslørt ser ut til å flagge støtte til ett av de to mulige resultatene av NTNU-styrets beslutning som skal fattes den 10. mai. For her legges det lite skjul på at en samlokalisering er det rektoratet helst ønsker. Og dette kan meget lett kan oppfattes som del av en større påvirkningsprosess i forkant av høringsrunde og styreavgjørelse. For det første: Når rektoratet ser ut til å forutsette at universitetsutviklingen i årene som kommer vil betinge både nye læringsformer og nye arealbehov, kan dette ha mye for seg. Men å anta at dette forutsetter den ene eller andre av de to aktuelle campusløsningene vil, mildt sagt, være et svært vanskelig prosjekt å begrunne. Det er også påfallende at rektoratet i denne sammenhengen gjentar det høyt profilerte estimatet fra den forrige ledelsen: At realiseringen av NTNUs mangeårige topprioriterte byggeprosjekt, bibliotekbygget på Dragvoll, ligger 10-20 år fram i tid. Vi vet alle at politikk ikke er statisk, det er kommet en ny regjering, et nytt universitetsstyre, og – med tilknyttede forhåpninger – et nytt rektorat. Forøvrig skurrer det jo ikke så lite, når det prioriterte bibliotekbygget på Dragvoll avfeies som framtidsmusikk, mens bygging av et læringssenter i nærheten av Gløshaugen framstår som noe nærmest dagsaktuelt – all den tid de fleste synes å enes om at en eventuell samlokaliseringsprosess må sees i et 10-årsperspektiv, minst.

Til slutt: Etter som de ulike partene i samlokaliseringssaken har valgt å avvente resultatet av den pågående utredningen før en avsluttende diskusjon, er det beklagelig at rektoratet med sitt utspill starter debatten halvannen måned før rapporten foreligger. At det heller ikke nødvendigvis er heldig at en saksforberedende, daglig ledelse på denne måten toner flagg i en pågående, institusjonspolitisk sak, er en annen skål.

Svein Lorentzen,
medlem av NTNUs styre