RØROSSEMINARET:
Forskningsmidlene må gå til store prosjekter (24.1.06, 08:52)

Direktøren i Forskningsrådet, Arvid Hallén, vil ha forskningsmidlene konsentrert om større programmer, og avvikle støtten til mindre prosjekter. En klar melding til deltagerne på Rørosseminaret.

REKORD: Med nesten 150 deltagere er årets Rørosseminar det største noensinne.

Mandag og tirsdag i denne uka er NTNUs styre og ledelse samlet på Røros til strategiske diskusjoner om NTNUs fremtid. Første innleder var direktøren i Norges forskningsråd( NFR) Arvid Hallén. Han ønsker å prioritere store satsinger som FUGE og NANOMAT og synes at sentrene som er etablert for fremragende forskning er et skritt i riktig retning. Slike satsninger vil forandre forskningen i Norge og ha tiltrekningskraft på internasjonale forskere, tror Hallén.

Universitetene får viktig rolle
- Store program, knyttet opp til de nasjonale satsingene, må prioriteres i tiden som kommer. I denne strategien får universitetene den viktigste rollen, sa Hallén, som vil ha et eget råd for store satsinger.

– Vi vil avvikle fordelingsarenaer for mindre prosjekter og fremme kvalitet og internasjonalisering gjennom å bygge oss opp over kritisk masse, var NFR-direktørens budskap.

NFR-DIREKTØR Arvid Hallén hadde sitt første forskningsoppdrag ved NTH. Året var 1973 og oppdraget en nærmere studie av opptakskrav til lukkede studier.

Slutt med sytingen
Han kom også med en sterk oppfordring om at miljøene må begrense klagingen på knappe midler, og demonstrerte for NTNU-ledelsen kurver for en markert økning i forskningsbevilgningene fra det offentlige de senere årene. NFRs bevilgning har økt fra 2,9 til 4,9 milliarder siden tusenårsskiftet, og bevilgninger via statsbudsjettet har økt fra 9,9 milliarder til 15,4 milliarder.

- Vi må dempe klagingen slik at politikerne som nå virkelig har tatt et løft, ikke blir mismodige, var oppfordringen fra Hallen.

Rektor og direktør i takt Rektor Digernes var inne på det samme i sin innledning til seminaret. – Støtten fra det offentlige har aldri vært bedre, og Forskningsmeldingen lover godt for fortsettelsen, sa han. – Vi må motivere det politiske systemet på at forskning lønner seg, og vi må vise at vi kan ta grep innenfor dagens rammer, sa han videre.

Rektor og forskningsdirektør var også samstemte på et annet viktig punkt, Norges engasjement i internasjonal forskning. – Vi må skaffe oss adgang til den internasjonale kunnskapsutviklingen gjennom selv å være bidragsytere, poengterte Hallén.

STUDENTTINGSLEDER Trond Håkon Andreassen tror mange flere studenter vil velge å studere i utlandet i årene som kommer. – Vi trenger å utvikle vår kulturelle intelligens, sier han.

- For å kunne absorbere importert kunnskap, må vi ha mer enn en agentrolle. Vi må ha en aktiv rolle, understreket Digernes. - For oss som er et universitet vil det å være radaren – å finne den mest relevante kunnskapen – bli viktig i framtida, sa han videre.

Skral innovasjonsindeks
Hallén trakk frem EUs innovasjonsindeks der Norge kommer langt ned på rankingen. Årsaker som angis er at norsk næringsliv investerer lite i FoU, for få ingeniører utdannes, det er for få patenter og magert med innovasjon i små og mellomstore bedrifter.

Men direktøren for NFR hadde noen trøstens ord å komme med: - Verdiskapning er ikke lett å beskrive med indikatorer. Innovasjon skjer i et komplekst system.

Hallén påpekte at den norske paradegren petroleumsindustri ikke teller med i EUs grunnlagsmateriale, og at antall patenter er lavt på grunn av næringsstrukturen vi har i Norge.

BACHELOR-GRADER ble det hete samtaleemnet mellom dekanus Ingvald Strømmen og HiST-rektor Torunn Klemp ved middagsbordet. Klemp vil ha to typer, en vanlig og en spesialbachelor for direkte opptak til siv.ing.studiet. Strømmen er uenig.

- Ikke bli for depressiv – vi har andre indikatorer, sa Hallén og ramset opp: sterk humankapital, solid velferdssystem, oversiktlig rammeverk og en effektiv offentlig sektor.

Utfordringer for NTNU
Ifølge Hallén blir de viktigste utfordringene for NTNU i årene som kommer: