LESERBREV

Petter Aaslestad: NTNU og usynlighetskappen (28.1.06, 21:51)

Nokut fikk nærmere 50 høringsuttalelser om akkreditering av studier og institusjoner. Alle universitetene hadde gjennomført grundige prosesser som basis for uttalelsene, unntatt NTNU som forholdt seg taus.

I Universitetsavisa kunne vi for noen dager siden stive oss opp på meldingen om at vårt kjære NTNU til tider er enda mer synlig i mediebildet enn selveste UiO, under forutsetning, riktignok, at man også teller med oppslagene i lokalpressen. Inspirerende og flott, uansett! Etter en slik gladmelding bør Universitetsavisas lesere være godt rustet til å tåle en annen historie om synlighet, dessverre med diametralt motsatt fortegn:

Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) avholdt styremøte denne uken. (Undertegnede er styremedlem.) Nokut er det organet i Norge som akkrediterer og evaluerer studier og institusjoner i høyere utdanning. En stor sak på siste møte var endring av de forskriftene som ligger til grunn for akkrediteringsarbeidet. Sentrale universitetspolitiske spørsmål som ”hvilke krav skal stilles til en høyskole som ønsker ’opprykk’ til universitet?” og ”hvilke krav skal stilles for å få godkjent et opplegg for doktorgradsstudium?” inngikk følgelig i revideringen.

Styret hadde i forkant mottatt cirka 50 høringsuttalelser fra berørte parter (fra Landsorganisasjonen til den minste høyskole). Kommentarene fra de store universitetene var fremkommet etter prosesser hvor fakulteter og forsknings- og utdanningsutvalg hadde analysert de deler av forskriftene som i særlig grad berørte dem. Dermed fikk styret seg forelagt notater med en bredde og dybde som i betydelig grad påvirket det endelige sluttresultatet.

I bunken med høringsuttalelser var det ikke ett eneste ord fra NTNU! For et kort øyeblikk blir NTNU synlig, annerledesuniversitetet, som intet mener. Men en slik arroganse er lite effektfull. Det er nemlig vanskelig å glitre med sitt fravær i en sammenheng hvor så mange tydelig vet å markere seg. NTNU har spesielle interesser å ivareta innenfor siv.ing.-utdanningens 5-årige løp. Likeledes er det nå vedtatt et kunstnerisk utviklingsprogram på doktornivå, som utvilsomt vil berøre våre billedkunst- og musikkutdanninger. NTNU avstår her fra å være premissleverandør i en nasjonal diskusjon. At NTNU, som et av de fire store universitetene, tar på seg usynlighetskappen, vitner om manglende forståelse for de andres behov for våre synspunkter. Og hva verre er, rent pragmatisk: direkte ufordelaktige vedtak kan bli resultatet, når ingen er gjort kjent med våre behov.

Fremdeles kan man i enklere slagord finne metaforikk fra sportens verden når man ønsker å si noe om kvalitet og ambisjoner i utdanningsinstitusjoner. At NTNU skal ”på pallen”, har vært brukt i slike sammenhenger. Så langt min sportskunnskap rekker, lar det seg ikke gjøre å komme på pallen, hvis man - mens konkurransen pågår - ikke engang møter opp på banen.

Professor Petter Aaslestad,
Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap