NTNU 2020 PÅ RØROSSEMINARET:
For magert beslutningsgrunnlag (25.1.06, 07:59)

En ny runde med scenarier for NTNU2020 var hovedaktiviteten på Rørosseminarets andre dag. Detaljeringsgraden er blitt større siden forrige gjennomgang, men oppfatningen er at både økonomi og infrastruktur er for lite avklart foreløpig.

SISYFOS-JOBB: Prosjektledelsen for NTNU2020, Lise Sagdahl og Inge Fottland, utreder og skisserer, men universitetsbefolkningen blir ikke fornøyd. Det ropes på flere kalkyler, utredninger, avklaringer og større detaljeringsgrad. Pussig nok ser ikke prosjektledelsen ut til å miste humøret av den grunn.

I de fire scenariene som var basis for gruppearbeidet på Røros, fremstår Elgesæter gate som en viktig akse i campusløsningen. På skissene ser gaten atskillig mer innbydende ut enn den gjør i dag, med en allé av trær gjennom hele traseen. For å få trivelig miljø og lett adgang mellom de ulike deler av universitetet, kan det bety at Elgesæter gate må legges i tunnel. Og da flyr millionene fort.

Infrastrukturen må avklares
- Det er en interessant måte byen blir tatt i bruk på, men vi har et infrastrukturproblem som må løses, var meldingen fra flere av gruppene.

Et klarere svar på økonomien i prosjektet og på infrastrukturen - trafikk, parkering bl.a. – ble etterlyst av flere. En grundigere utredning av tocampusløsningen ble etterlyst i mange innlegg.

Det er også et ønske om en større detaljering av innholdet i de mange nye, store bygg som inngår i forslagene.

PLANSJEVEGG: Mange var interessert i å høre Sasaki-partner Janne Corneil utdype ideene bak de ulike modellene.

Mer avklaring i utredningen
Prosjektledelsen lover at kartleggingen av arealbruk, de økonomiske analysene og gjennomføringsmodellen for prosjektet, skal være vesentlig mer avklart ved neste milepæl, 3. mars. Da foreligger utredningsrapporten.

De fire ulike scenariene som ble presentert på Røros, er lagt ut som egen bildeserie.

Perleporten for fall?
Responsen fra gruppene tydet på at det var scenario 1 og 4 som slo best an. Scenario 1 er tocampusløsningen, og det er ikke overraskende at den har sine tilhengere. Scenario 4 heter ”Byen som campus” og er det forslaget som kanskje best realiserer hele tanken bak flytting og samling.

LÆRINGSSENTER: I scenario 4 er et læringssenter dumpet ned på ”hellig grunn” – på hjørnet av Høgskoleparken ved Samfundet.

Minst populært var alternativ 3, og årsaken var kanskje at denne løsningen innebærer riving og gjenoppbygging av hele området ved Perleporten, samt omlegging av veitraseer.

- Noen vil rive Perleporten, andre vil gå gjennom den, var en oppsummering som påkalte munterhet fra en av gruppene.

En helt ny type bygg som inngår i planene, er såkalte læringssenter. En erstatning for det klassiske biblioteket/lesesalen – en mer uformell læringsarena preget av dynamiske grupper og trådløst utstyr som pc, pda og ipod. Spesielt hos studentene fenger disse ideene godt, og vil nok påvirke campusutviklingen i årene som kommer uansett hvilken modell man måtte ende på.

FAKTA

VIDERE SAKSGANG for NTNU2020: 22. feb: Høringsbrev beh. i styret 3. mar: Utredningsrapport ferdig – sendes ut 15. mar: Foreløpig drøfting av utredning i styret 10. apr: Frist for uttalelse fra fakultet 10. mai: Behandling i styret

Er det klokt?
Dekanus ved NT-fakultetet, Bjørn Hafskjold, oppsummerte øvelsen på denne måten: - Regien er lagt slik at jeg blir komfortabel med opplegget, og da blir jeg skeptisk, sa han. – Dette er et mulighetsprosjekt, og konklusjonen er at det er mulig. Er prosjektet ønskelig, spurte han videre, og oppsummerte med å si at det ikke nødvendigvis er full pakke eller ingenting, men at biter av prosjektet kan realiseres.

Hafskjold rundet av med et siste og avgjørende spørsmål: Er det klokt? Svaret på det mente han er nei. Et slikt prosjekt vil ta fokus fra ledelsen ved NTNU i flere år fremover. – Vårt fokus skal være å bli internasjonalt fremragende, og da må ikke fokus være internt rettet, sa Hafskjold.

HiST ER MED: Diskusjonene gikk livlig rundt bordene. I bakgrunnen ser vi HiST-rektor Torunn Klemp (i grønt). HiST skal allerede denne uka ha en tilsvarende gjennomgang av prosjektet.

Som eksempel trakk Hafskjold frem at det siste store organiseringsprosjektet, etableringen av NTNU i 1995/96, førte til at NTH falt ut av den prestisjetunge Leuven-klubben, et samarbeid mellom de beste tekniske universitet i Europa. – Hvis vi skal bli internasjonalt fremragende, må vi ha fokus på det, sa Hafskjold.

Ikke eneste rektoroppgave
Både rektor og direktør forsikret om at det er mulig å mulig å finne en form på gjennomføringen og å allokere ressurser slik at NTNU-ledelsen fortsatt kan ha konsentrasjon på de øvrige, viktige oppgaver.

- Hittil har jeg brukt mindre enn ti prosent av min tid på lokaliseringssaken, sa rektor Digernes.

Tekst og foto: Arne Asphjell

 Se bildeserie