Når hjernen melder pass (1.2.06, 07:17)

Hva har sjøhester med Alzheimer å gjøre? Det er et av mange spørsmål som besvares på Lørdagsuniversitetet, der hukommelse er tema i vår.

Auditoriet i Suhm-huset var stappfullt da Lørdagsuniversitetet sist helg tok fatt på sitt 27. år i folkeopplysningens tjeneste. Denne våren er temaet Manns minne, og innlederne skal belyse fenomenet hukommelse fra mange forskjellige vinkler.

Første kvinne ut var professor May-Britt Moser fra Senter for hukommelsesbiologi (CBM - Center for the Biology of Memory), med foredraget Hvor og når? Hjernen – hukommelse og stedsans.

ÅPENT LØRDAGSUNIVERSITET: Ingen adgangsbegrensning på Lørdagsuniversitetet, som åpnet kunnskapens porter og fylte Suhm-huset med 120 vitebegjærlige publikummere i helga.

Glemsk jernlady
I år er det hundre år siden Alois Alzheimer første gang beskrev hjernesykdommen som senere ble oppkalt etter ham. Den tyske legen (som for øvrig hadde doktorgrad i ørevoks) oppdaget forandringer i hjernevevet som gir alvorlige, uopprettelige følger for personene som rammes av lidelsen.

Nøkkelen til Alzheimer-gåten ligger ifølge forskerne dypt inn i et område av hjernen som heter hippocampus. Det er latin for sjøhest, og hjernestrukturen har fått det navnet på grunn av likheten med den lille, svairyggede nålefisken.

Når forskerverdenen avdekker nye hemmeligheter i hippocampus, er det ikke sjelden at oppdagelsene kommer fra Moser-gruppen ved Senter for hukommelsesbiologi:

- Idet Margaret Thatcher når slutten av et avsnitt i en bok, har hun gjerne glemt begynnelsen av det samme avsnittet. Hendelser som ligger tilbake i tid, husker imidlertid den tidligere britiske statsministeren sylskarpt. Slik er det ofte når man lider av Alzheimer, innleder May-Britt Moser. Lørdagsuniversitetet 2006 er i gang.

DEMENS RAMMER MANGE: Forekomst av aldersdemens med symptomer som hukommelsessvikt og mangel på orienteringsevne.

Måler hver enkelt hjernecelle
Hippocampus er avgjørende for det vi kaller episodisk minne, det vil si bevisst hukommelse. Hippocampus er også svært aktiv når du forflytter deg i rom.

Nå har Moser og kollegene hennes ved senteret lykkes i å lokalisere selve stedsansen. Den finnes i entorhinal cortex. Entorhinal cortex fungerer som en kommunikasjonssentral mellom hippocampus og resten av hjernebarken.

Ved forsøk utført på rotter, har man funnet ut at navigasjonssystemet i entorhinal cortex inneholder gridceller (rutenett-celler), som fungerer som et koordinatsystem over omgivelsene. Disse cellene inneholder informasjon om avstand, retning og sted. Denne informasjonen utgjør stedsansen hos rotta, og dette har man funnet ut ved å måle aktivitet i én og én hjernecelle, og deretter større grupper av samarbeidende celler.

FAKTA

Demens er en samlebetegnelse for tilstander hvor hjernen er skadet slik at de mentale evnene svekkes. Demens er den hyppigste årsaken til innleggelse på sykehjem. Demente personer utgjør rundt 60.000 i Norge i dag. Alzheimer representerer 50-60% av demenstilstandene. Om lag 10% av pasientene er under 65 år når sykdommen bryter ut. På norske sykehjem har rundt 70-80% av beboerne demens. Omsorgen for demente personer i Norge koster 12-14 milliarder kroner per år.

Hjernens kart og kompass
For eksempel finnes det ”retningsceller” som kun er aktive når rotta går i nordøstlig retning, andre igjen ”slår seg på” når rotta går mot sydvest. Hjernen har altså et kompass! Og det er dette kartet og kompasset som mangler hos Alzheimer-pasienter.

Entorhinal cortex og hippocampus er de første strukturene som blir rammet hos en gruppe med Alzheimers sykdom, for hjernecellene i hippocampus er de minst hardføre vi har, og svært sårbare for oksygensvikt og kjemisk påvirkning. Disse cellene dør ofte først. De første symptomene på sykdommen er stedsorienteringssvikt, så kommer hukommelsesproblemer.

Men med de nye funnene av samspillet mellom entorhinal cortex og hippocampus, vet vi mye mer om hvordan hjernen fungerer, og litt mer om hva som kan gjøres for å hjelpe Alzheimer-pasienter med lindring, trening og forebygging av lidelsen.

NEVROBIOLOGI ER POP: Da May-Britt og Edvard Moser holdt forelesning for internasjonale kolleger i Washington sist høst, var det ikke én ledig plass i konferansesalen med 7500 seter. - En fantastisk opplevelse, smiler May-Britt Moser.

Spencer-medaljen
Resultatene, som ble publisert i en full artikkel i Nature i fjor, befester Moser-gruppen og Senter for hukommelsesbiologi sin posisjon helt framme i den internasjonale forskningsfronten.

I oktober sist år mottok de den meget høythengende forskningsprisen Spencer Award ved Columbia University, for sin forskning på hukommelse og stedsans. I forbindelse med utdalingen sammenlignet tidligere nobelprisvinner Eric Kandel funnet av gridcellene med Hubel og Wiesels forskning på synssystemet – for øvrig et arbeid som i 1981 ble belønnet med nobelprisen i fysiologi/medisin.

Påfyll som sitter
Neste forelesning i Lørdagsuniversitetet er det Allan Krill som står for. Lørdag 18. februar skal han forsøke å lære bort hukommelsesteknikker fra tidligere århundrer, som romersk-rommetoden og lenkemetoden.

Professor Krill går for eksempel rundt og husker tusen desimaler (og kanskje vel så det) av tallet pi, og burde kunne ha noen lure tips på lager til vordende klisterhjerner.

Av Kenneth Stoltz