Rita Kumar: Aldri ferdig med hjemmeleksa (1.2.06, 07:17)

Med en utfordrende jobb ved NTNU, og tunge tillitsverv både her og der, er hun selveste suksesseksempelet på vellykket integrering. Det kom ikke gratis!

RITA som ung biologistudent på syttitallet.

Når folk flest kan hengi seg til avslapning og fritidssysler, begynner ei ny arbeidsøkt for indiskfødte Rita Kumar. Hver dag setter hun av tid til å holde seg informert, om alt fra generelle samfunnsnyheter til kulturliv og politikk. Samtidig driver hun aktiv språkrøkt på seg selv for å forbedre norsken ytterligere. Formålet er å komme seg enda tettere innpå den norske folkesjela.

Brennende engasjement
Anstrengelsene har betalt seg - gjennom en utfordrende jobb ved NTNUs internasjonale avdeling, og prestisjetunge verv nasjonalt og lokalt. Ved siste kommunevalg ble hun valgt inn i Bystyret for Ap, og økte dermed innvandrerandelen med 50 prosent.

TAJ MAHAL - kjærlighetens palass - er en populær bakgrunn for personlig fotografering i India. Det har det også vært for Rita. Øverst ser vi henne med far, mor og søsken. Året er 1958 og Rita er fire år (t.v. i bildet). Neste bilde er tatt i 1976, og Rita og Atul er nygifte. Nederste bilde er tatt i januar i år, da Rita og Atul tok med norske venner på en reise i India.

Nylig utnevnte departementet henne til en ny periode som leder av Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (KIM). Kumar er den første med innvandrerbakgrunn som innehar dette ledervervet. Dessuten var hun initiativtaker til Indisk kulturorganisasjon, Internasjonal kulturkomite og Innvandrerrådet i Trondheim, og er fremdeles aktivt med.

I samtlige fora brenner hun for det som står henne nærmest – at innvandrere må integreres og få de samme mulighetene som alle andre samfunnsborgere. Gjennom egen erfaring har hun lært at norskopplæring og jobb er forutsetninger for å lykkes.

– Dette er grunnpilarene for å knytte nettverk og kunne forstå hvordan det norske samfunnet fungerer, mener Kumar.

Ga opp drømmejobben
Selv har hun lært the hard way, da tilfeldighetene førte henne til Sømna i Nord-Norge for over 30 år siden.

– Min mann hadde fått jobb som fysioterapeut, som det var stor mangel på i Norge på den tida. Selv hadde jeg en fersk mastergrad i biologi fra universitetet i Delhi, men ingen utsikt til å få jobb i Norge. Det var vanskelig å få vurdert en utdannelse fra utlandet, minnes Kumar.

– Livet mitt ville ha vært enklere om jeg hadde holdt meg i India. Der fikk jeg tilbud om å undervise ved universitetet med det samme jeg var ferdig med studiene, legger hun til.

Hun fikk vente i fem år før det ble sving på sakene. Da flyttet familien til Trondheim.

Kvalifiserte råd
I 1984 begynte biologen på en doktorgrad og drømte om en jobb i akademia. Men i stedet for forskning og undervisning ble det en jobb innen administrasjon og forvaltning for den nybakte dr.scient.-en.

Etter hvert kom hun til Internasjonal avdeling og fikk stipendprogrammet for NORAD som spesialområde. Jobben handler om å rekruttere stipendiater fra utviklingsland og tilrettelegge for at oppholdet skal bli vellykket for alle parter. Her er hun i sitt rette element. Som innvandrer ser hun lett hvor skoen trykker og kan bidra med velfunderte råd. Ikke minst når det gjelder å forholde seg til kulturelle særegenheter og for eksempel nordmenns forhold til alkohol.

– Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sittet med utenlandsstudenter som er sjokkerte over festkulturen på enkelte studenthybelhus, sier rådgiveren som eksempel. - Dette må ikke oppfattes som negativ kritikk av norske studenter. Det handler om kultur og referanserammer. Jeg kan forklare på en måte som er lettere både å skjønne og godta fordi jeg kjenner kulturene fra begge sider.

NASJONALDAG: Rita har de to siste årene vært leder for 17. maikomiteen i Trondheim, og det er også hun som skal legge opp vår kommende nasjonaldag. – Første gang vi har en komiteleder som er født i New Dehli, sa varaordfører Knut Fagerbakke da hun ble valgt til det ærefulle vervet.

En ressurs for hverandre
Men rådgivningen går også den andre veien og omfatter norske studenter som vil ut.

– Jeg sier mye av det samme, og legger vekt på at de må prøve å forstå hvordan samfunnet fungerer dit de kommer, og tilpasse seg systemene. Det kan dempe kultursjokket. En god begynnelse kan være å utnytte det internasjonale miljøet vi har her ved NTNU. Utenlandske studenter bør bestrebe seg på å bli kjent med norske studiekamerater, og motsatt. Jeg sier at de ikke skal klikke seg sammen med egne landsmenn, men heller gå inn for å være en ressurs for hverandre.

Engasjementet til Kumar i innvandrersaker har også blitt lagt merke til av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Nylig kåret de en Top 10-liste over personer som kan være rollemodeller og gode eksempler for unge innvandrere. Rita Kumar kom med på lista, i konkurranse med 50 kandidater.

Av Synnøve Ressem