Realistisk katastrofekurs (3.2.06, 07:33)

Katastrofen er et faktum. En buss har kollidert med en personbil og ulykken har medført store personskader. Brann, røyk, eksplosjoner og kaos preger ulykkestedet og medisinstudentene skal håndtere situasjonen med et hovedmål: å redde liv.

REALISTISK: Et realistisk scenario med buss og bil i kraftig frontkollisjon. Katastrofekurset har i mange år fått veldig gode evalueringer fra studentene og oppleves som veldig matnyttig.

Katastrofekurset for kull III-B i Granåsen stiller krav til studentene langt utover det å kunne løse medisinske problemstillinger. Ikke minst skal studentene takle stress og kunne bevare roen i en mer eller mindre kaotisk situasjon.

Samarbeid og samhandling i en krisesituasjon krever øvelse og erfaring, og det er ikke minst det studentene får trene på. Myndig ledelse er påkrevet når (over)ivrige hjelpemannskaper stormer fram, og prioriteringer må gjøres fort.

Realistisk øvelse
Øvelsen både ser realistisk ut og oppleves slik.

- Det virker ekte og jeg ble revet med selv om det er øvelse, sier student Erik Madssen. Madssen fikk ros av kursledelsen for hvordan han ledet troppene i første runde. I neste omgang kunne han ”slappe av” som skadet bussjåfør.

”Operativ leder sanitet”, student Karen Wormdal Christiansen, opplevde også situasjonen som stressende og påpekte at hun hadde store problemer med å holde oversikten.

- Når skadede flyttes fra skadestedet til samleplassen og pasientene samtidig transporteres til sykehus eller andre steder er det vanskelig å holde tellinga, sier Christiansen.

OPERATIV LEDER sanitet student Maren Wormdal Christiansen, sliter med å ha oversikt på skadestedet til enhver tid.

Kursleder Johan-Arnt Hegvik fra St. Olavs Hospital påpeker at praktisk trening er kjempeviktig som supplement til teorien, og legger til at dette er en av de mest realistiske undervisningssituasjoner studentene møter i studiet.

Sivilforsvaret har lang erfaring
Sivilforsvaret deltar både i undervisningen, holder lokaler og ”arrangerer” selve katastrofen.

- Det kreves god planlegging og dyktig mannskap underveis, sier medansvarlig for kurset, Per Einar Uggen fra St.Olavs Hospital. Han opplever Sivilforsvarets hjelp som uvurderlig.

- Anlegget her i Granåsen egner seg utmerket for oss, legger han til.

Kurset avholdes en gang pr. semester og i år deltok mellom 35 og 40 studenter.

- Det er 10. året i år, sier Gjertrud Berglund fra Sivilforsvaret. Hun konstaterer at studentenes evalueringer bidrar til forbedringer og endringer hvert år. Første dag av kurset har fokus på teori og mindre øvelser, mens andre dag i hovedsak er viet den store katastrofen.

KAOS: Bussen er fylt med skadede passasjerer og situasjonen oppleves kaotisk.

Umiddelbare tilbakemeldinger
Både i etterkant av første og andre runde av katastrofeøvelsen får – og gir - studentene tilbakemeldinger i plenum. Det diskuteres hva som fungerte bra og hvor forbedringspotensialet er.

Mange av ”de skadede” klaget på at hjelpen kom for seint og at de ble oversett under forflytningen av pasientene.

- Opplevelsen av øvelsen er ofte svært forskjellig, sier Johan-Arnt Hegvik. –De som er redningspersonell synes alltid det går for sakte og at de er for få, mens realiteten kan være en annen. Til tross for høylydte smertehyl og mye klaging fra de skadede, berømmet Hegvik studentene for rask og effektiv evakuering.

God læringsform
- Den praktiske, realistiske treningen er en meget god læringsform, sier Per Einar Uggen. –Vi legger vekt på høy grad av realisme og ser at læringseffekten er meget høy når studentene opplever situasjonen som reell. Men det krever at mange detaljer og effekter er på plass - da blir katastrofeøvelsen både lærerik og morsom, sier Uggen.

Tekst og foto: Morten Thoresen