Forbereder 250-årsjubileum (5.2.06, 17:36)

Geofagene ved NTNU liker å betrakte seg som ei viktig drivkraft for landets velstandsutvikling, og feirer 250-årsjubileum til neste år. Det blir det bok av.

OLE BERNT LILE var med på feiringen av 200-årsjubileet for Bergseminaret, og nå har han lagt seg i startgropa for feiring av 250-årsjubileet.

Bergfag og petroleumsteknologi ved NTNU kan regne sine aner tilbake til Det Kongelige Bergseminarium på bergstaden Kongsberg, opprettet i 1757 som en av de første bergskolene i Europa. Dette var starten på høyere sivil teknisk utdanning i Norge. Utdanningen av bergingeniører ble først flyttet til det nye universitetet i Christiania, og deretter til Trondheim ved opprettelsen av NTH i 1910. Slik har det seg at Institutt for geologi og bergteknikk og Institutt for petroleumsteknologi og geofysikk forbereder seg på å feire 250-årsjubileum til neste år.

Skriver bok
Anledningen benyttes også til å samle instituttenes historie mellom to permer. Geofagenes historie før 1910 er dokumentert i bokform fra før. Det er satt ned en bokkomité som ledes av Anne Kristine Børresen ved Institutt for historie og klassiske fag. Sentralt medlem av komiteen er også professor Ole Bernt Lile ved Petroleumsteknologi.

Lile forteller at han har en privat grunn til litt ekstra feiring av jubileumsåret. – Jeg begynte som bergstudent ved NTH i 1957. 14 dager etter immatrikuleringen fikk jeg være med på å feire 200-årsjubileumet for Bergseminariet. Bergavdelingen ved NTH markerte begivenheten med foredrag og stor festivitas for studenter og ansatte, minnes veteranen.

FORFATTERNE: Jan Thomas Kobberrød (t.v.) er forfatter av jubileumsboken, og Anne Kristine Børresen ved Institutt for historie og klassiske fag er prosjektleder for bokprosjektet.

Samfunnets helter
I tillegg til å trekke de historiske linjene vil jubileumsboka også forsøke å sette geofagene i et samfunnsperspektiv. Lile trekker fram gruveingeniørene spesielt, og minner om at gruvedrift var en avgjørende faktor i nasjonaløkonomien over lange perioder i det forrige århundre.

– Ikke minst under gjenreisingen etter krigen. Landet manglet valuta og var helt avhengig av eksporten av kobbersulfid og jernmalm, utdyper bergfagseksperten.

Nå er det olje og gass som holder økonomien oppe og petroleumsingeniørene som har overtatt helterollen. De første 20 sivilingeniørene i petroleumsteknikk fra NTNU var ferdig i 1977. Nå har samlet antall kommet opp i 2.000. Fagfeltet er dessuten et av kjerneområdene for forskning og utvikling ved NTNU.

Uuttømmelig ressurs
Lile tror geofagene vil beholde sin sterke posisjon i teknologiutdanning og forskning i all framtid. – Norge vil alltid være et råvareproduserende land, understreker han. - Det slutter ikke med oljen. Bare tenk på de enorme kullreservene som nettopp er oppdaget i Nordsjøen. Oppgaven nå er å finne måter å utvinne den på, eller trekke ut metangassen som ligger der sammen med kullet, i ufattelige mengder. Det blir den store utfordringen de neste 250 årene, spår petroleumsprofessoren.

Av Synnøve Ressem