|
LESERBREV Axel Christophersen: NTNU, Vitenskapsmuseet og Kalvskinnet
(14.2.06, 10:10) En aktiv, langsiktig satsing på å utvikle Kalvskinnet som NTNUs portal mot storsamfunnet, der folk inviteres innenfor, vil være et sikkerstikk i konkurransen om den gode student og den fremragende forsker. NTNU har store ambisjoner om å bli et internasjonalt fremragende universitet innen 2020. Det er en ordentlig munnfull, og utfordringene står i kø. Direktøren i Norges Forskningsråd, Arvid Hallén, har nylig pekt på hva han mener er de viktigste utfordringene for NTNU i årene som kommer: Konkurransen om de gode studentene vil skjerpes, konkurransen om internasjonale forskningsmidler blir hardere samt at kvalitet og prestasjonskultur må dyrkes. Konkurransen om de gode studentene vil uten tvil være en av hovedutfordringene for NTNU i årene som kommer. Uten gode studenter kommer heller ikke køen av fremragende forskerspirer til å bli særlig lang, og da har NTNU et dårlig utgangspunkt for å nå sine langsiktige mål.
Men hvordan lokker man «Den Gode Student» og «Den fremragende Forsker» til NTNU? Interessante og grenseoverskridende studietilbud, gode studieordninger, dyktige pedagoger, sterke, internasjonale forskerteam samt ressurser til avansert forskning er faktorer som selvfølgelig må være til stede. Men kampen om fremtidens hjernetrust står og faller ikke med dette alene: Den som ikke har fått med seg at fysiske fasiliteter, studentmiljø og et rikt kulturtilbud i og utenfor campus kommer til å spille mer enn en marginal rolle, ligger tynt an. I land som f. eks USA, Australia, Kina, Japan og Korea blir slike forhold tillagt stor verdi som virkemiddel til i første omgang å trekke til seg de beste forskerne og studentene, i neste omgang til å optimalisere arbeidsmiljøet og livskvaliteten for de samme gruppene. Og det investeres deretter! Det er ikke uinteressant at en god del av studentene på Dragvoll er for en flytting nærmere Gløshaugen. De kan da i høyere grad nyttiggjøre seg de tilbudene som urbane mennesker opplever som viktig å ha tilgang på, og som oppsøkes i bysentrum. Dette er et signal universitetsledelsen bør merke seg.
Alt i alt er det nokså åpenbart at universitetenes kontakt med «verden utenfor» blir mer og mer avgjørende for hvorvidt de lykkes med å utvikle internasjonalt ledende forsknings- og undervisningsmiljøer. Dette har man forstått i en årrekke ute i den store verden, hvor konkurransen er betydelig hardere enn her hjemme, og det tas til følge. NTNU har antageligvis også forstått dette, bl.a. kan ambisjonene bak fusjonerings- og sammenflyttingsplanene i noen grad forstås i lys av en slik tenkning.
I disse planene har mulighetene på Kalvskinnet vært lite fokusert, til tross for at både NTNU og HiST allerede er tungt tilstede i denne bydelen. Kalvskinnet er en sentralt lokalisert bydel. Området er kjent fra bl.a. Sverres saga, da et av middelalderens viktigste slag sto her. Senere ble området tatt i bruk av en rekke offentlige sosiale institusjoner, f. eks Tukthuset, Thomas Angels Stuer, Det Borgerlige Sykehus, Kriminalasylet, «Tronka» (Trondheim Hospital, sinnsykehus), Døveskolen og Trøndelag Teater. Bygningmiljøet og de historiske kvalitetene i området er unike, og området er preget av åpenhet, grøntarealer og nærheten til elven.
I dette enestående området er NTNU en stor eiendomsforvalter. Sammen med HiST legger de beslag på et betydelig areal. Vitenskapsmuseet, eller Det kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum, som det opprinnelig het, har holdt til på Kalvskinnet fra 1864, da det første museumsbygget ble reist. Nabo til VM er HiST, og Norsk rettsmuseum er ved å etablere seg med nybygg i området. Sammenlagt skaper dette en spennende bydel med en unik profil karakterisert av sosial, kulturell og vitenskapelig virksomhet gjennom flere hundre år. Kalvskinnet har som sådan et stort, men hittil lite utnyttet potensiale som møteplass mellom NTNU og lokalsamfunnet, hvor kulturelle og kunnskapsbaserte opplevelser kan gi positive opplevelser av universitetets tilstedeværelse i lokalsamfunnet, øke forståelsen for universitetets samfunnsansvar og bidra til økt rekruttering av studenter og forskere. Med de utfordringer og ambisjoner NTNU står overfor vil det være kortsiktig ikke å se nærmere på hvilke muligheter som allerede eksisterer, og som på sikt kan utvikles, på Kalvskinnet. Kunnskapsparken Faros, som er en NTNU-basert organisasjon, har allerede ved flere anledninger pekt på hvilke store og kreative muligheter som ligger i å utvikle Kalvskinnet til en mangfoldig, åpen, utfordrende og inviterende møteplass mellom universitet og bysamfunn. Vitenskapsmuseet kan spille en viktig strategisk rolle i dette: Museet forvalter en av landets største vitenskapelige natur- og kulturhistoriske samlinger. I fjor var Vitenskapsmuseets utstillinger besøkt av 55 000 mennesker, hvorav 16 000 var skolebarn. Samlet besøkte omkring 80 000 mennesker museets ulike arrangement. Knapt noen annen enhet ved NTNU har så hyppig og bred kontakt med omverdenen.
Gjennom tallrike oppdrag innenfor natur- og kulturforvaltning har Vitenskapsmuseet dessuten opparbeidet seg en bred og mangeårig kontaktflate mot lokalsamfunn i hele Midt-Norge. Samlet representerer Vitenskapsmuseet både mht. beliggenhet, virksomhet og kjennskap i byen en stor ressurs i NTNU's arbeid for økt samfunnskontakt. Det gjelder bare å bruke muligheten!
Museet hilser med glede tanken om å flytte deler av Dragvollmiljøet til Kalvskinnet. Det vil bare bidra til å styrke Kalvskinnet som et sted hvor kunnskapsutvikling og opplevelser går hånd i hånd. Museets vitenskapelige samlinger og utstillingene vil sammen med museets rolle i norsk miljøforvaltning dessuten danne grunnlag for nye og spennende undervisningstilbud innenfor pedagogikk, kommunikasjon, kunsthistorie, biologi, arkeologi og kulturhistorie.
En aktiv, langsiktig satsing på å utvikle Kalvskinnet som NTNUs portal mot storsamfunnet, der folk inviteres innenfor, vil være et sikkerstikk i konkurransen om den gode student, den fremragende forsker - og det vitebegjærlige publikum!
Axel Christophersen
Direktør, NTNU Vitenskapsmuseet
(Innlegget ble publisert som kronikk i Adresseavisen 10. februar 2006) |
