LESERBREV

Arnulf Kolstad: Fra Dragvoll til Kalvskinnet? (17.2.06, 07:04)

Hei Axel,

Når det gjelder å fortolke verden og komme med forslag til hva universitetsverdenen trenger er vi heldigvis omtrent like ivrige. Jeg er glad for ditt engasjement for Vitenskapsmuseet og herlighetene omkring. Ikke lett å være uenig i det du skriver om Kalvskinnet i fortid og nåtid. Heller ikke når du skriver med kursiv at de primære virkemidlene i rekrutteringsarbeidet må være "interessante og grenseoverskridende studietilbud, gode studieordninger, dyktige pedagoger, sterke, internasjonale forskerteam samt ressurser til avansert forskning" , tror jeg noen vil være uenig med deg. Derfor karakteriserte jeg innlegget som noe "svulstig".

Noe av det du skrev var imidlertid kontroversielt, nemlig (1) om det er nødvendig å flytte fra Dragvoll til "byen" og Kalvskinnet for å realisere universitetets formål, (2) om vi kan tiltrekke oss "hjernetrusten" ved å tilfredsstille det som "urbane mennesker" etterspør, som du skrev, og (3) om det er spesielt kreativt å gjøre som alle andre (universiteter) gjør.

Alle som studerer og arbeider på Dragvoll vil uten større besvær kunne nyttiggjøre seg alt det Kalvskinnet har å by på. Det gjør vi da også. Å tro at universitetet skal få en ny vår ved at Dragvoll flytter ned til Kalvskinnet må bero på en misforståelse. Dessuten vil gevinsten på ingen måte oppveie de ulempene flyttinga medfører.

Selv med nisselue godt nedover ørene har jeg oppdaget at de avstandene vi snakker om mellom campusene i Trondheim er bagateller i forhold til avstandene for eksempel mellom campusene i Beijing og flere steder i Australia. Argumentet må åpenbart gjentas: geografisk nærhet garanterer verken samarbeid eller god undervisning/forskning. Vi må gjerne henvise til forhold utenfor Norge og lære av erfaringer der, men ikke noe sted vil du finne eksempler på at å flytte Dragvoll til Kalvskinnet (eller tilsvarende) er sikkerstikket for et universitet som vil bli internasjonalt ledende.

Å gjøre Trondheim tiltrekkende for "urbane mennesker", i konkurranse med de landene du nevner: USA, Australia, Kina, tror jeg fortsatt blir en tungrodd affære.

I kronikken er du opptatt av at vi må følge med "utviklingen", og gjøre som alle de andre gjør, nemlig å tilby (urbane) fasiliteter utenfor universitetet, i konkurransen om hjernetrusten. Samtidig er du opptatt av at NTNU skal være kreativt. Det var dette jeg ikke fikk helt til å stemme. Betyr ikke det å være kreativ nettopp å tenke og gjøre noe som er annerledes, noe originalt og uventet, altså ikke følge (langt) etter de andre?

Mange på Dragvoll trives godt der, og vi samarbeider utmerket med hele verden, også med Kalvskinnet og Gløshaugen når det passer sånn. Men det er irriterende å se alle de ressurser NTNU nå bruker i forsøkene på å bryte opp Dragvollmiljøet for å tilpasse oss noe som ikke vil gagne kjernevirksomheten ved universitetet.

Arnulf Kolstad