MEDISINSK TEKNOLOGI:
Ultralyd i lommeformat (16.2.06, 12:09)

Utviklingen går raskt innenfor medisinsk teknologi. Utfordringen ligger i å ta teknologien i bruk til beste for pasienten, ikke bare for forskerne.

ØKENDE INTERESSE: Det skjer mye innenfor medisinsk teknologi, og det er stor interesse for å holde seg orientert om utviklingen.

Dette var konklusjonen på seminaret ”Medisinsk teknologi - fremtidens teknologi for et bedre helsevesen”. Det var andre gang Norsk Forening for Automatisering (NFA) arrangerte et nasjonalt seminar med medisinsk teknologi som tema.

- Tanken er å videreføre dette i forskjellige byer hvert år, opplyser administrasjonsansvarlig Janet Vindenæs. – Med 74 deltagere er dette en kraftig økning i forhold til i fjor, og her møtes leger, forskere, utviklere, leverandører og deltagere fra Norges forskningsråd.

Pasientfokus
Allerede under første del av seminaret poengterte viseadministrerende direktør ved St.Olavs Hospital, Gunnar Bovim, at teknologien ikke må virke kostnadsdrivende, men må gi mer helse per krone.

– Det må ikke være forskerne som setter dagsorden, men utviklingen bør være etterspørselsdrevet fra et pasient- og helseperspektiv, mener Bovim.

Også andre innlegg fokuserte på at teknologiutviklingen i vesentlig grad er forskerdrevet. Blant annet påpekte Thormod Tomsen, daglig leder ved Nordic Neurolab i Bergen, at nå ligger utfordringen i å ta i bruk teknologien i klinikken og ikke bare i forsøk på laboratoriet.

HIGH-TECH OPERASJON: Framtidens operasjonsrom (FOR) er et godt eksempel på praktisk utnyttelse av ny teknologi, både som klinikk og forsknings- og undervisningssenter.

Penger fra EU og industri
Både på forskningssiden og innen utvikling av medisinsk teknologi/utstyr er det stor nasjonal og internasjonal aktivitet. De rene forskningsmiljøene på universitetene samarbeider tett med mer utviklingsorienterte bedrifter. Flere talere poengterte betydningen av samarbeidsavtaler med store internasjonale selskaper på teknologisiden, og det er åpenbart at selskapene innenfor lyd- og bildebransjen ser dette som et viktig marked.

Gudrun Langthaler fra EUs forskningskontor i Norges forskningsråd mener at mulighetene innenfor medisinsk teknologi i 7. rammeprogram er store.

- Norge har allerede en høy suksessrate i 6. rammeprogram, sa Langthaler, - men satsningen på helse i 7. rammeprogram tilsier at vi kan bli enda bedre. Særprogrammenes arbeidsprogram utformes i disse dager og det ser bra ut.

Det medisinske fakultet er med
Denne satsingen innenfor EU er noe man er spesielt godt fornøyd med ved Det medisinske fakultet (DMF) på NTNU. Fakultet har nedsatt en egen arbeidsgruppe for nettopp å fremme disse områdene.

LOMMEFORMAT: Prosjektleder i GE Vingmed Sigmund Frigstad har tro på ultralydapparater i lommeformat.

Arbeidsgruppa arbeider aktivt for å gjøre DMFs satsningsområder synlige i Europa, og skal drive påvirkningsarbeid for å bedre de europeiske rammebetingelsene for finansiering av forskning innen satsingsområdene. Olav Haraldseth, prodekanus for forskning, er leder for arbeidsgruppa.

Ny rollefordeling
Både på forsknings- og utviklingssiden innenfor medisinsk teknologi ser man lyst på framtiden. Seminardeltagerne ble presentert for nyheter innenfor både ultralyd og MR. Framtidens operasjonsrom framstår som det praktiske eksempelet hvor alt av nyere teknologi er tatt i bruk.

- Ny forskning på teknologi gir et bedre datagrunnlag for å stille diagnosen, men samtidig endres rollene, sa professor og avdelingsoverlege Erik Fosse fra Rikshospitalet - Radiumhospitalet. Fosse påpekte i et engasjert innlegg at spesialistene blir mer og mer avhengig av teknologikompetanse, og kanskje vil den klassiske spesialisten forsvinne helt med tiden.

– Ansvar og pleie vil i større grad bli flyttet til primærhelsetjenesten, sa Fosse og la til at kommunikasjon mellom spesialist- og primærhelsetjenesten blir viktig i framtiden. Fosse gikk også langt i å påpeke at man må slutte å tilpasse teknologien til strukturen i helsevesenet og heller fokusere på struktur- og kulturendring.

Ultralyd i lommeformat
Ifølge prosjektleder i GE Vingmed Ultrasound, Sigmund Frigstad, vil framtidens ultralydapparat være på størrelse med en IPOD.

– Framtiden er 3D som er enklere for ikke-eksperter - funksjonell informasjon med basis i vevets bevegelse og miniatyrisering, påpekte Frigstad. - Stetoskop med ultralyd er også spennende, og Det medisinske fakultet ved NTNU og GE har en søknad inne hvor bl.a. dette inngår.

Tekst og foto: Morten Thoresen