Gerd Bendiksvold: Studieavdelingen mister oppslagsboka (20.12.05, 08:44)

Gerd Bendiksvold slutter etter 44 år på Gløshaugen. Ingen er uunnværlig blir det sagt, men når et vandrende leksikon som Gerd takker av, vil det nok merkes.

STORE OPPGAVER: - Arbeidet i FUS – Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen – har gitt meg mye, sier Gerd. - Innføringen av det femårige siv.ing-studiet har vært en stor og spennende oppgave.

”Gerd har en veldig god hukommelse; hun husker alle vedtak som har vært gjort og konsekvensene av dem. Og hun har en fantastisk evne til å konsekvensanalysere virkningene av vedtak vi er i ferd med å gjøre". Det er lederen av FUS – Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen – Kjell Malvig, som sier dette.

Sivilingeniørstudiet har vært Gerd Bendiksvolds hovedarbeidsområde gjennom hele yrkeskarrieren. Opptak, eksamen, karakterutskrifter, komitearbeid – alt har hun vært borti når det gjelder siv.ing-studiet.

Studieplanen har gjennom mange tiår vært hennes ubestridte domene. Dette er et stort og vanskelig område – mange frister som skal holdes og mange bidrag som skal hankes inn – men under Gerds ledelse har verket alltid kommet i havn til rett tid og med minimale feil.

En streng dame
For å klare det, har hun vært nødt til å være streng. Og hun har nok gjennom disse årene hatt et rykte som streng og myndig.

NESTEN STUDIESJEF: Som et sentralt medlem i viktige komiteer som FUS, SUK osv. har Gerd ivaretatt studiesjefens interesser. Som praktisk håndhever av reglement og bestemmelser har hun i gavnet nesten vært studiesjef.

Vi har hørt en ubekreftet historie om hennes telefonsvarer, som på et tidspunkt hadde følgende beskjed: ”Kontoret er dessverre for tiden ubetjent, men svaret på deres spørsmål er NEI!”.

- Stemmer denne historien, Gerd?

- Nei, dette er ikke riktig, men at jeg har vært streng, det stemmer nok. Jeg har alltid hatt for mye å gjøre, og har derfor vært nødt til å være kort og myndig. Jeg er nok blitt oppfattet som streng, men jeg vil legge til at jeg har vært rettferdig. Jeg har behandlet alle likt.

- Mange faglærere har heller ikke skjønt at vi må ha systemer og regelverk vi må følge, sier Gerd videre, og jeg har nok ikke vært populær på grunn av det. Men de må da skjønne at når vi har et eksamensreglement så kan vi ikke tillate at kandidater slipper inn på eksamen etter at den er begynt.

- Jeg har hatt mulighet til å være med å påvirke bestemmelser, og har ikke alltid vært enig i de beslutninger som er tatt. Men jeg har uten unntak vært lojal mot de bestemmelser som er tatt.

Styrt av gauldalinger
Gerd kommer fra Haltdalen, og ble ansatt ved Sekretariatets Studieavdeling ved NTH 2. mai 1962. Lederen av Studieavdelingen den gangen var ålbyggen Per Hetling, og han mente nok at det var trygt å satse på ei jente fra egen kommune. – På denne tida var det nok en oppfatning at landsfolk var mer arbeidsomme enn byfolk, mener Gerd.

- Jeg hadde også tilbud om jobb ved NGU (Norges Geologiske Undersøkelse) på Lade, men jeg valgte NTH fordi jeg ville ha middag hver dag , opplyser Gerd. – Jeg bodde på Lade, og med arbeidssted også på Lade, ville det neppe bli til at jeg dro til byen for å få meg middag.

SAMLEDE VERKER: En komplett samling av studieplaner for siv.ing-studiet helt siden 1958 og fram til i dag. Gerd har vært redaktør for nesten hele denne rekka.

Fire menn og fire damer utgjorde Studieavdelingen først på sekstitallet, og en annen gauldaling, Odd Taksgaard fra Ler, var allerede da en klippe i det administrative arbeidet.

- Jeg lærte mye av Odd, og han har nok betydd mest for meg i løpet av de 44 år jeg har hatt mitt virke her på Gløshaugen, mener Gerd.

- Hva har vært den beste perioden i løpet av disse årene?

- Det tror jeg må ha vært på syttitallet med Kjell Carlsen som studiesjef og Hans Gunnar Auganes som assisterende. Den faglige styrken i avdelinga var sterk på denne tiden.

De-formen forsvant
- Største endringen skjedde noen år før, da Conrad Krohn var assisterende studiesjef. Tidligere hadde vi omtalt hverandre i De-form. Studiesjefen kalte meg alltid fru Bendiksvold, og frøken Øien før jeg giftet meg i 1966. Men Krohn begynte å bruke fornavn, og jeg fikk nærmest sjokk da studiesjef Carlsen en dag kalte meg Gerd over callingen.

- Noen negative episoder har det vel også vært?

- Det tristeste var vel da programmering ble innført som obligatorisk fag i siv.ing-studiet på slutten av sekstitallet. Mange hadde ikke anlegg for programmering, og faget skrelte av mange - flinke folk som aldri fikk sin siv.ing-tittel av denne grunn.

Flere trusler
- I min noe utsatte posisjon har jeg også blitt truet, og en gang var jeg skikkelig redd. Men det har aldri vært mulig å bestikke meg, og trusler har aldri nyttet.

- Er det noen spesielle studenter du husker godt fra disse årene?

- Det er mange, og jeg vil ikke nevne navn.

- Det har ofte vært lang kø av studenter utenfor kontoret mitt – studenter som ville rådføre seg med meg om reglementet. Etter at oppgavene knyttet til dette ble lagt ut til fakultetene, har det vært merkelig stille. Men jeg fikk ro til å gjøre jobben min. Rart. Jeg har alltid likt kontakten med studentene.

- Inntrykket som sitter igjen er at jeg har fått være med på mye – fra de tungvinte manuelle rutinene i starten, innføring av hullkortmaskiner og senere databehandling, og til dagens avanserte systemer. Jeg har hatt en god arbeidsplass.

AMERIKANSK KAFFEKRUS: Amerikaturer er en luksus Gerd og ektemann Arne unner seg. Med pensjonisttilværelsen blir det nok en del turer til USA for å besøke slekt og venner.

- Det blir vel litt rart å slutte – hva skal du ta deg til?

Mer turgåing
- Jeg har dessverre ikke hatt tid til å skaffe meg hobbyer. Jobben har vært min interesse. Men en ting skal jeg forandre på når jeg får roligere dager. Jeg skal gå tur hver eneste dag. Etter at jeg ble nedkjørt bakfra av en syklist på vei til jobben har jeg sluttet å gå til jobb. Tør ikke. Det er psykisk. Snur meg hele tiden for å se om det kommer noen bak.

Så spørs det da om hun klarer helt å slutte. Foreløpig ser hun ikke enden på oppgavene hun må få ferdig før hun pakker sammen.

– Jeg blir nok her en god stund utpå nyåret også, konkluderer hun.

Tekst og foto: Arne Asphjell