MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Åge Halvorsen: Provokatøren (8.2.06, 11:30)

Konsernstyreleder i Samskipnaden, Åge Halvorsen, er en liten fyr med stor selvtillit som lider av et alvorlig tilfelle av munndiaré. Slike blir det gjerne mye moro med.

- Jeg kommer alltid til å være meg selv. Man må ta sine egne valg, gjennomføre dem og alltid stå for det man gjør, mener Halvorsen.
- Har jeg slått i alle retninger nå? Spør Åge Halvorsen og ser litt håpefull ut.

Konsernstyrelederen i Samskipnaden har sittet overraskende rolig en lang stund og svart på alle tenkelige spørsmål knyttet til studentdemokratiet, til Samskipnaden og til NTNU. Det tok ikke lang tid før han snakket seg varm, og heller ikke lang tid før man skjønte at det stemte det folk hadde sagt om ham på forhånd. ”Åge, han har en mening om alt, han.”

- Det er viktig å provosere, jeg liker det. Da blir det debatt og gjennom debatt finner man løsninger, blunker han og snakker av erfaring. Lang studentpolitikererfaring.

- Omstridt boikott av Israel
Den siste tiden har det vært mye debatt. Til tider har det blåst svært kraftig rundt ørene på den 25-årige byggstudenten. Samskipnadens boikott av israelske varer skapte etter hvert store reaksjoner, og toppet seg da Under Dusken fortalte historien om en universitetsansatt som egentlig skulle ta eksamen, men som ikke ville betale semesteravgift på grunn av boikotten. Dermed fikk han heller ikke avlagt eksamen ved NTNU.

- Altså, sier Halvorsen og trekker pusten. - Samskipnaden mottok en oppfordring fra Storsalen, den gikk gjennom i Velferdstinget og saken kom opp i Konsernstyret. Vi valgte å følge oppfordringen fra studentene, og jeg er stolt over at Samskipnaden hører på brukerne sine. Nå har studentene i Velferdstinget endret standpunkt, konsernstyret fulgte dem og avblåste boikotten, forklarer Halvorsen.

Selv om det gikk slik, angrer ikke Halvorsen på boikotten.

- Jeg står alltid for det jeg har gjort. Det skal blåse litt når man tar på seg et verv. Det skal være litt tøft, men for å si det sånn, Israelboikotten er en liten sak. Jeg har stått for omorganisering og effektivisering av Samskipnaden, jeg har gjort mange saker som er større og mer ansvarstunge. Det som gjorde denne saken litt spesiell, er at media ble interessert. Noen ganger kan det være litt skummelt, sier han.

FAKTA

Navn: Åge Halvorsen (25)
Aktuell: Styreleder i Samskipnaden.
Bakgrunn: Snart utdannet i prosjektledelse ved Siv.ing. bygg, leder i Studenttinget på NTNU 2003, nestleder i konsernstyret til samskipnaden 2004/05, leder i konsernstyret 2005/06.
Sivilstatus: - Singel, med store bokstaver, eller søkende, sier han selv.

- Trauste akademikere
Åge Halvorsen har vært en svært markant skikkelse i studentmiljøet de fire siste årene. Hjemme i fjellbygda Rindal var han alltid engasjert, med fotball, elevrådsverv og partipolitikk. På universitetet startet imidlertid engasjementet forholdsvis tilfeldig. Unge og lovende Halvorsen gikk en dag med en Høyre-button på skjortekragen. En engasjert medstudent la sine øyne på prydgjenstanden, dro Halvorsen med seg inn på kontoret og sa til de som var der at: ”han her må vi finne på noe gøy med”.

Om det er representativt for hva den jevne student ser på som moro, skal være usagt. Det ble i alle fall studentutvalg, leder av Studenttinget, diverse råd og utvalg ved NTNU, nestleder og styreleder i Samskipnaden. Der stopper det foreløpig, for nå er han i gang med masteroppgaven i prosjektledelse.

Mest fornøyd er Halvorsen over å ha vært med på å gjøre vedtaket om at NTNU skal ansette rektor.

- Vi fikk dessverre ikke ansatte instituttledere, men det bør NTNU sørge for. Det er viktig å få en ledelse av NTNU som er god, det er tross alt snakk om å forvalte masse skattepenger. Universitetet må innse at man er en del av et samfunn og da må man forvente at staten setter krav om å få mer ut av pengene. Universitetsbefolkningen er dessverre ikke akkurat kjent for å være glad i de forandringer som kommer, mener han.

Han snakker fort og engasjert og veiver med armene. Man får en følelse av at Halvorsen virkelig skulle ønske at han kunne gjøre noe med dette.

I høst klarte Halvorsen og et knippe andre studentpolitikere fra Trondheim å sørge for 10 millioner kroner til studentbarnehagene. - Jeg er veldig stolt over at vi klarte å berge studentbarnehagene, sier Halvorsen.
En talefør brobygger
Da er det annerledes å jobbe i Samskipnaden som for tiden er midt inne i en stor omorganiseringsprosess. I følge lederen, går denne meget bra og Samskipnaden er ikke så tungrodd som universitetet. - Det har selvfølgelig vært en utfordring å få de ansatte, studentene og utdanningsorganisasjonen til å bli enige. Men det går bra så lenge ingen setter seg på bakbeina og alle er løsningsorienterte. Det var godt gjort å få til en løsning som alle liker, det handler om å inngå kompromiss, sier han diplomatisk.

Han håper omorganiseringen skal føre til at Samskipnaden opparbeider seg noe han kaller endringskompetanse.

- Samskipnaden må kunne takle nye utfordringer, vi vet vi blir konkurranseutsatt, nå får vi en mer dynamisk organisasjonsstruktur. Ingen vet hvordan studenten ser ut om fem år. Samskipnaden er der den skal være, dersom den kan endre seg i takt med studentene, forklarer han.

Det er kanskje ikke uten grunn at han blir karakterisert som en glimrende retoriker, og en brobygger som skjønner dette med roller.

- Hvordan synes du at du har klart de utfordringene du har stått overfor

- Jeg har gjort mitt beste og om det er bra nok er det heldigvis opp til andre å svare på, sier han og stopper opp, tydelig overrasket over seg selv.

- Så ydmyk jeg har blitt, hva har skjedd? Er jeg blitt voksen? Ler han.

- Når du legger hodet ditt på hoggestabben, må du tåle å få en rift en gang i blant, smiler Åge Halvorsen.
Stor i kjeften
Kan hende Halvorsen blir voksen med tid og stunder, men stor blir han neppe. Han rager 168 centimeter over bakken, og han har en grei forklaring på hvorfor han lider av det enkelte vil mene er et alvorlig tilfelle av munndiarè.

- Jeg har alltid vært minst, da må du ta det igjen på andre ting. Jeg tok det igjen i kjeften, flirer han. Hans nærmeste venner forteller om en svært effektiv, faglig dyktig fyr, med god evne til å lytte og forstå og med en stor, god porsjon selvtillit.

- Du får god selvtillit hvis du takler at du gjør feil. Jeg har gjort feil og kommer til å gjøre feil i framtida, aksepterer du det, får du god selvtillit, forteller han. Det tok noen år før han lærte å rekke opp hånda før han snakket i timen på skolen. Å sitte rolig når han blir engasjert virker som en umulighet.

- Jeg klarer ikke å sitte stille lenge av gangen, det må alltid skje noe rundt meg, sier han. Likevel finner han av og til roen, helst på fjelltur med gode venner, god middag og en flaske rødvin eller to.

- Null mobilforhold og ingen journalister, da er det fint, utdyper han med glimt i øyet.

Debatt om flyttesaken i Storsalen for et år siden. F.v. Åge Halvorsen, rektor Eivind Hiis Hauge, professor Kolbein Bell. Arkivfoto: NTNU Info/Svein Arild Sletteng.
Om sterke og svake sider
Det verste Åge Halvorsen vet er folk som ikke kan skille sak og person, og folk som ikke står for det de mener.

- Folk uten ryggrad, nærmest fnyser han.

- Hva motiverer deg

- At du sier ”unge og lovende Halvorsen”, hehe. Nei da, at det jeg gjør har en betydning for andre personer, at jeg kan gjøre noe som andre kan nyte godt av.

- Hva er dine svake sider?

- Jeg kan være veldig utålmodig. Til tider kan jeg virke meget eplekjekk, for øvrig et annet ord for arrogant. Dessuten har jeg utrolig vanskelig for å si nei.

- Enn dine sterke sider, da?

- Jeg har meningers mot, jeg har en mening om alt. Jeg vet forresten ikke om det er en sterk eller svak side. Kanskje vi skal sette den på svak. Jeg tenkte jeg skulle prøve å virke litt sånn snill og grei her. Jeg er en brobygger, også er jeg overengasjert og har rolleforståelse. Nå fjerna jeg den beskjedenheten igjen, humrer og fortsetter: - Jeg er utadvendt. Nei, nå må vi slutte, dette går ikke an. Så har jeg godt humør, og er alltid presis. Får jeg jobb nå, eller? Dessuten er jeg singel, få med det, ler han.

- Jeg blir lett irritert, men så puster jeg litt og da går det gjerne fort over. Jeg er overhodet ikke langsint, humrer Halvorsen.
Mannen med tusen meninger
Åge Halvorsen har en mening om alt. Han er selvfølgelig en ivrig forkjemper for samlokalisering, og mener at likestilling er en ledelsesoppgave som NTNU må ta lang alvorligere enn de gjør i dag. Han vil at NTNU i sterkere grad skal prioritere hva universitetet skal bli flinke på, og at man ikke kan forske på alt. Dersom han fikk være statsminister for en dag vil han ha gjort universitetene om til særlovsselskap og satt langt strengere økonomiske krav.

- Finnes det noe du ikke mener noe om?

Han tenker seg om lenge.

- Altså, du har noen sånne områder. For eksempel hvor skal grensen gå når barnevernet skal gripe inn i et hjem, der har jeg null peiling, da har jeg ingen mening, forklarer han.

- Men vent litt, det må da finnes et bedre eksempel.

Han er stille en god stund til, tilsynelatende ute av stand til å komme på noe mer.

- Jeg synes det er ganske beskrivende, jeg.

- Ja, men da lar vi det stå da.

Av Gøril Forbord.
Foto: Mentz Indergaard.