Bjørn Haugstad: Mannen som talte NTNU midt i mot (2.11.05, 11:19)

For fire år siden tok Kristin Clemet statssekretæren sin usett. Og livet til stipendiat Bjørn Haugstad ble snudd på hodet.

DET ARROGANTE TRIKSET: - Studentavisene har en tendens til å ta bilder nedenfra, sånn at man skal se så arrogant ut som overhodet mulig. Jeg har gått på det trikset litt for mange ganger, humrer den avgåtte statssekretæren.

- Jeg vil egentlig ikke at inntrykket av en fly forbannet statssekretær er det som skal sitte igjen, sier Bjørn Haugstad.

Det siste han gjorde før han forlot kontoret i Utdannings- og forskningsdepartementet var å sende av gårde en kraftsalve mot NTNU. ”Dere gjør oss grinete. Dere må bruke opp pengene deres og slutte å putte dem i madrassen,” sa han. Slikt blir det selvfølgelig både avisoppslag og debatt av.

- Det var rett og slett en reaksjon på at NTNU gikk ut som de gjorde mot statsbudsjettet. Jeg synes det er et svinaktig godt budsjett. Tidenes beste forskningsbudsjett som burde passe som hånd i hanske for NTNU. Da mener jeg det er smått å fokusere på 43 millioner kroner i selvpåført reduksjon, konkluderer han.

Han sitter i Realfagbyggets kaffebar for første gang på fire år uten statssekretærhatten på hodet, og lurer på om han angrer på denne siste utblåsingen.

- Jeg er usikker på om den debatten på onsdag er en god idé. Jeg hadde et veldig godt samarbeid med NTNU, forklarer han.

Et tilbud man ikke avslår
Fjorten dager etter at departementet skiftet navn og Øystein Djupedal overtok kommandoen, er Bjørn Haugstad igjen tilbake på gamle trakter. Vi har snakket om studiet ved Industriell økonomi og teknologiledelse, SiT-Tapir der han var styreleder i tre år, og stipendiatstillingen ved Sintef og Oxford. Nå er vi inne på den ettermiddagen da Bjørn Haugstad var opptatt med å hente sin treårige sønn i barnehagen og Kristin Clemet hadde spurt en person hun stolte på om råd.

FAKTA

Navn: Bjørn Haugstad (36) Aktuell: Avgått statssekretær i Utdannings- og forskningsdepartementet. Bakgrunn: Sivilingeniør ved industriell økonomi og teknologiledelse, leder i Norges gymnasiastsamband 1989-90. Styreleder i SIT-Tapir fra 1993 til 1996, forsker ved Sintef teknologi og samfunn, Stipendiat ved Universitetet i Oxford, Generalsekretær i Unge Høyre 1994-1996. Sivilstatus: Gift med Aleksandra, to barn.

- Min gamle sjef pleier å si at hun tok meg usett. Hun ringte ettermiddagen før regjeringen skulle offentliggjøres og lurte på om jeg ville bli statssekretær.

- Var det lett å takke ja?

- Ja. Fordi jeg fikk et tilbud man ikke avslår.

Lei budsjettklaging
Etter å ha lest utallige avisartikler der statssekretær Haugstad uttaler seg om undervisnings- og forskningspolitikk, tenker man i sitt stille sinn at han må da være lei dette nå.

- For noen tema har jeg nok sagt det jeg har å si. Om budsjettforslag for eksempel, der det beste man kan håpe på er at noen ikke klager. Han trekker ironisk på smilebåndet.

- Men det er mange tema jeg er langt unna å være lei. Ett spesielt tema er kvalitet i grunnforskningen. Hva må man gjøre for å få flere forskningsmiljøer opp på et internasjonalt nivå? Selv om det er tydelig at temaet engasjerer, forholder Haugstad seg rolig. Man kan imidlertid ane en viss økning i håndbevegelsesfrekvensen. - Jeg er egentlig ganske grinete for at vi ikke fikk i minst to år til. Da kunne vi gjennomført kunnskapsløftet i grunnskolen og fulgt opp forskningsmeldingen.

Når han ser tilbake på jobben som er utført er han mest stolt av lovverket de fikk på plass og fullfinansieringen av kvalitetsreformen. Det siste mener han var historisk.

NTNU MED PENGER I MADRASSEN: - Dersom man analyserer hva som er gjort, vil man oppdage at NTNU slapp billig unna. Den dårlige publiseringsaktiviteten forsvarer egentlig sterkere lut enn det som kom. Når NTNU i tillegg lot være å bruke opp 44 millioner kroner i 2004, da kan de faktisk ikke klage.

Glad i NTNU
- Jeg burde visst at det spørsmålet kom, mumler Haugstad.

Litt overraskende blir han stille ganske lenge, før han nølende forsøker å forklare hvordan det var å se NTNU utenifra.

- Et viktig grunnlag i jobben var at jeg kjente sektoren fra innsiden. Universitetssektoren kan være høytsvevende retorisk sett, så uten slike kunnskaper kan man lett gå fem på. Men det medfører en fare, og det er at man ikke klarer nettopp det - å se den utenfra. Med NTNU ble dette enda klarere, utdyper han.

Det er tydelig at mannen som vokste opp i Oslo, ”i det vi kan si var en trivelig og godt beskyttet oppvekst i et ikkepretensiøst villamiljø på Østkanten,” har vært svært bevisst på tilknytningen han har til NTNU.

- Det er ikke noe universitet som jeg er så glad i og heller ikke et universitet jeg kan være så kritisk til som NTNU. Jeg har vært opptatt av at jeg har vært statssekretær for Norge, ikke bare for Trondheim. Jeg har kanskje vært veldig påpasselig med akkurat det, sier han.

En tenkende type
En av Haugstads beste venner mener eks-statsekretæren er mer en forskertype enn en politikertype. Hvordan var det å gå fra å være forsker på Sintef den ene ettermiddagen og ha ansvar for norsk forskningspolitikk den andre?

- I Sintef har vi et betydelig ansvar for egen inntjening, så forskjellen var ikke så stor, humrer han forsiktig.

BOKRABATTENS FAR: Da indøk.-studenten overtok som styreleder i SiT-Tapir i 1993, raste debatten omkring at Tapir gikk med overskudd. - Da fant jeg på at vi kunne la en del av overskuddet gå til rabatt på utenlandske bøker, og så laget jeg en modell for det. Den er den samme nå, ti år etter. Det er jeg fornøyd med.

- Nei da, det var svinaktig interessant å få lov til å styre med det hele. Samtidig har du som forsker muligheten til å dra et resonnement uten at det nødvendigvis får store konsekvenser. Som statssekretær er det plutselig noen som lytter og leter etter ”signaler” og da kan du på en måte ikke sleive. Der oppstår det et paradoks. På den ene siden skal man veie sine ord, og på den andre siden skal man ikke framstå som meningsløs.

Den samme vennen beskriver Haugstad som en tenkende type, og når han åpner munnen har han en serie resonnement som slår deg i bakken.

- Jeg tror det er bra å tenke seg litt om for å finne ut om resonnementet holder, sier han litt brydd.

- Av og til litt grinete
Det er ikke bare blant venner at lovordene om den tidligere generalsekretæren i Unge Høyre sitter løst. Også hans samarbeidspartnere har utelukkende rosende ord å komme med, og ler når man spør etter hans dårlige sider. Tørrvittig, lyttende, tilgjengelig, drivende dyktig og gaverik, en redelig og ryddig fyr som til tross for sitt overlegne intellekt behandler alle med respekt.

Selv mener han at han er faglig ambisiøs, grundig og litt kjedelig.

- Cocktailselskaper og nettverksarrangement har jeg aldri likt. Jeg er drevet av bekreftelsen av å strekke til, dessuten er jeg risikoavers.

- Siden ingen andre vil ut med det, hva er dine dårlige sider?

EN SOM VEIER SINE ORD: - Jeg kommer ikke på så mange eksempler hvor jeg har tenkt at pokker, der skulle jeg holdt kjeft. Men det har hendt at jeg har snakket og i etterkant tenkt, jøss, var dette så kontroversielt da?

- Jeg kan noen ganger være litt grinete. Jeg er helt sikker på at min syvårige sønn vil mene det. Jeg har masse dårlige sider. Til tider kan jeg være litt faglig arrogant. Når jeg setter meg grundig inn i ting, kan min forståelse for andres argumenter ikke være så god som den burde. Dessuten skulle jeg gjerne hatt mer selvdisiplin.

Han tar en tenkepause.

- Jeg er generelt veldig skeptisk til folk som ikke er gode til å svare på sine dårlige sider. Så jeg må få fullføre her, jeg tror du blir ganske egosentrisk i en sånn jobb. Man føler seg ofte så presset at det blir lett slik at man tror alt dreier seg om deg selv. Det er nok noen hjemme som venter en forandring på det punktet, smiler han forsiktig.

- Prioriterte andre ting enn et støvfritt hjem
Det verste Bjørn Haugstad vet er å ikke strekke til, og han misliker folk som argumenterer mot bedre vitende. Han har det fint når han får med seg familien ut en dag med fint vær. Han har det fint i en frisk diskusjon med gode venner og en fornuftig mengde vin. Eller når han får gjennomslag for noe han tror på og opplever følelsen av å utgjøre en forskjell.

Han beundrer sin tidligere sjef, Kristin Clemet, og sin kone.

- Det er umulig å jobbe tett på Kristin Clemet i fire å ur uten å bli en beundrer, men det er ingen tvil om at min kone har båret en stor del av kostnadene i dette. Jeg har pendlet og hun har vært limet som har fått familien til å fungere. Hun har så å si vært alenemor fem dager i uken i fire år og samtidig jobbet med avhandlingen i historie. Det er veldig beundringsverdig.

KOSTNAD FOR FAMILIEN: - Jeg har aldri angret. Det har vært utrolig lærerike, spennende og morsomme år. Men jeg har vært sliten noen ganger og det er klart at du har en kostnad i forhold til familien. Min kone har så å si vært alenemor fem dager i uken i fire år.

Problematikken den enorme mengden husarbeid, to små barn og et hjem nødvendigvis medfører, løste de ved å senke standarden.

- Vi prioriterte andre ting enn et støvfritt hjem. Vi måtte nok hatt en grundig diskusjon dersom det hadde blitt snakk om fire nye år. Jeg tror min kone stemte på den forrige regjeringen, men det var neppe på grunn av meg, sier han.

Den diskusjonen slapp de å ta, og nå nyter Haugstad godt av statens etterhåndsavtale og har tre måneder på seg til å finne ut av hva han skal gjøre videre.

- Mest sannsynlig går jeg tilbake til Sintef, der har jeg forhåpentligvis en halvgjort avhandling som ligger og venter på meg. Min motstandsdyktighet mot gode tilbud er derfor ganske høy.

- Konstruktiv?
Intervjuet går mot slutten og Bjørn Haugstad bringer seg selv tilbake til starten. Han vil utdype litt mer rundt denne siste utblåsingen.

- Den debatten mot rektor på onsdag. Min kone sier at jeg skal passe meg for at jeg ikke blir en sånn som ikke skjønner at leken er over. Jeg er litt redd for at folk ikke skal oppfatte utspillet slik det er ment. Det er nemlig velment. Er ikke slagordene til NTNU kreativ, konstruktiv, kritisk?

- Jo.

- Vel, jeg håper debatten og utspillet mitt blir oppfattet som konstruktivt.

Av Gøril Forbord
Foto: Mentz Indergaard