MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Fisk for huden (20.2.06, 07:01)

En ny hudkrem viser lovende resultater i behandling av psoriasis og eksem. Kremen inneholder enzymer og gelatin fra fisk, og utvikles i samarbeid med forskere ved NTNU og Universitetet i Bergen.

FISKEKREM: Ingvild Haug samarbeider med et hudpleiefirma om å stabilisere kremen.
Foto: Gorm Kallestad/Scanpix/NTNU Info
En viktig bestanddel i produktet er enzymet zonase, som finnes i fiskeegg. Enzymet kan bryte ned døde hudceller uten å skade levende celler. Brukt i behandling av psoriasis, hjelper kremen til å få død hud til å flasse av, og stimulerer veksten av nye hudceller.

Men enzymene må ha vann for å virke som de skal. I vanlige kremer vil fuktigheten fordampe kort tid etter at den er påført huden. Utfordringen for produsenten var å finne en ny og bedre måte å binde vannet i kremen på.

Kollagenekspert
Her var det NTNU-forsker Ingvild Haug kom inn i bildet. Haug er spesialist på fiskekollagen (gelatin) og har en doktorgrad på emnet. Kollagen fra fisk oppfører seg helt annerledes enn kollagen fra andre dyr. Haug har forsket på hvordan de spesielle egenskapene kan utnyttes.

Blant annet har fiskekollagen en uovertruffen evne til å binde vann i blandinger som inneholder vann og olje. Slike blandinger må tilsettes et stabiliserende stoff for at de ikke skal skille seg. Haug fant metoder til å bruke fiskekollagen til den jobben.

Fra krem til piller
På oppdrag av et hudpleiefirma har hun utnyttet denne egenskapen til å forbedre hudkremen. Metoden er patentert, og produktet er under klinisk testing ved universitetssykehuset i Linköping i Sverige. Resultatene av de kliniske testene vil fortelle om produktet oppfører seg som forventet.

Haug jobber nå med andre anvendelser av fiskegelatin. Blant annet ser hun på hvordan fiskegelatin kan benyttes til å forbedre innkapsling av medisin og kosttilskudd.

- Nytenking kan gi produkter som er lettere å svelge og som også kan hindre oppgulp. Alle som har tatt tranpiller, skjønner hva vi snakker om, poengterer Haug.

Arbeidsfolk med myke hender
Det var forskere ved Universitetet i Bergen som første gang oppdaget zonase tidlig på 80-tallet. Utforskingen har pågått siden den gang, med professor Bernt Walther i spissen. Enzymet fins i fiskerogn og har som oppgave å få fiskeyngelen ut av egget. Som så mange ganger ellers var oppdagelsen et produkt av tilfeldigheter og undring i hverdagen. Utgangspunktet var klekkeriet i et oppdrettsanlegg for laks. Dagen lang sto arbeidsfolk med nevene i kaldt sjøvann og håndterte fiskeyngel. Vanligvis vil hender bli røde og sprukne når de er mye i kaldvann.

Men de som arbeidet med fiskeyngel, fikk de mykeste og glatteste hendene i verden og undret seg over det. Bergensforskerne tok fatt i saken og fant etter hvert sammenhengen med enzymet zonase.

Av Synnøve Ressem

(Denne artikkelen er hentet fra siste nummer av Gemini, NTNUs og Sintefs forskningsmagasin)