- 19-åringene styrer utdanningspolitikken
(17.2.06, 11:07) - Slik blir det når pengene følger studentene, mener professor Kai A. Olsen, som var en av innlederne på Studenttingets friske debattmøte om retningen for høyere utdanning.  |
| UTLENDINGENE OVERTAR: - Alle skal ta høyere utdanning, dermed blir det nedverdigende å ta yrkesutdanning. Uheldig, mener Kai Olsen. Han er bekymret over virksomheten på Aukra der det er sveisere fra Polen og alle beregninger utføres av ingeniører i India. |
Studenttinget skal på sitt møte den 2. mars ta opp adgangsbegrensning som virkemiddel, men ønsker å løfte blikket og se på hva man vil med høyere utdanning i Norge.
Debattmøtet torsdag kveld var en oppkjøring til behandlingen i Studenttinget, og det ble en fengende og engasjert debatt i en svett og tettpakket Sangerhall i Samfundet.
Brannfakkel
Som en av innlederne var professor Kai A. Olsen ved Høgskolen i Molde hentet inn. Han kastet som kjent en brannfakkel inn i utdanningsdebatten med sin rapport om svake og late studenter. Rapporten ligger på Civitas nettsider.
Veteranen Per Nyborg, tidligere generalsekretær i Universitetsrådet og pensjonist siden i sommer, ble introdusert som mannen som vet alt om norsk utdanning siden krigen. Nyborg ga i sin innledning en nyttig oversikt over de viktigste milepæler i reformpolitikken.
 |
| ENIGHET: - Humboldt er død, trampet i hjel av massene, fastslo Torbjørn Røe Isaksen (t.h.), og Per Nyborg er enig. |
Trøkk og temperatur
Studentene selv var representert i panelet med lokalpolitiker Snorre Valen (SV) og Torbjørn Røe Isaksen, leder i Unge Høyre. Begge er skarpskodde debattanter med sterke meninger om norsk utdanning, slik at de sammen med veteranene i panelet og en engasjert og spørrelysten forsamling skapte en seanse med ”trøkk og temperatur”. I nesten to timer uten dødpunkter holdt de det gående, og det blir dessverre bare bruddstykker fra et meget interessant ordskifte vi er i stand til å gjengi her.
Samstemt
Selv om ulike generasjoner og to fløyer av politikken var representert, var enigheten forbausende stor. Her er noen av konsensuspunktene:
Det må settes krav til de som vil ta høyere utdanning. Det blir feil når alle studieretninger i videregående skal gi studiekompetanse.
Det er uheldig for det norske samfunn at kunnskapene i realfag synker drastisk og at unge tenderer mot å velge lette fag og utdanninger som samfunnet ikke har bruk for.
Det er beklagelig at utdanning innen praktiske yrkesfag nedvurderes. En statusheving må til.
I spørsmålet om bredde eller spissing må det være begge deler. Det må være tillatt å bygge opp eliteinstitusjoner for forskning og utdanning på viktige områder.
Tendensen med at høgskoler blir universitet, er farlig. Vi har ikke studenter og lærerkrefter nok til at alle regioner kan få sitt universitet.
 |
| UNIVERSITETSSYKEN: Per Nyborg om høgskoler som vil bli universitet: - Det må da være mye bedre å være en av Norges beste høgskoler enn å være nummer 2000 på lista over verdens universiteter. Hans melding til studentene: - Dere er meget viktige aktører i debatten. |
Regiondriften sterkere enn seksualdriften
- I Norge er regiondriften sterkere enn seksualdriften, oppsummerte Per Nyborg, som legger skylden på Mjøsutvalget, Lilletun og lokalpatriotiske stortingspolitikere for at vi har fått et uheldig kappløp om statusheving av høgskoler. – En dødslinje for høyere norsk utdanning, mener Nyborg.
- Alle vil vokse, og når bevilgningene er basert på antall studenter og produksjon av vekttall, får vi en farlig utvikling, mener Kai Olsen. – Det blir 19-åringene som går ut fra videregående, som med sitt valg av studium bestemmer kursen for høyere norsk utdanning. Administrasjonen ved utdanningsinstitusjonene vil også gjerne vokse og blir med på å påvirke utviklingen, hevder Olsen.
 |
| ÅPEN HOLDNING: Politikere som er villige til å innrømme at de ikke har alle svarene, inngir respekt. – Jeg vet ikke om flytting fra Dragvoll er bra eller ei, jeg vil ha flere fakta først, sier Snorre Valen, som også opplyser at han er ikke enig i alle punktene om utdanning i Soria Moria-erklæringen. |
Skyter hellige kuer
Olsens svar på problemet er at prioriteringene må komme ovenfra, fra departementet. Han er redd vi havner i en ond sirkel: Med dårlige studenter blir det lite inspirerende å undervise, lærerne blir dårligere, studentene mindre motivert osv. Olsen vil skyte to hellige kuer for å komme på rett kjøl: At høyere utdanning er bra for alle, og at alle er i stand til å ta høyere utdanning.
Studentene er enige. Ingrid Ødegaard fra Studenttinget sa i sin introduksjon til debatten at staten må ha en plan for hva slags samfunn vi ønsker og hvordan vi skal oppnå det, og at studentene må være med på å legge premissene for denne debatten.
Bedre rådgivning
Snorre Valen, ung lokalpolitiker som sitter i Fylkestinget for SV og er leder av fylkets utdanningskomité, hadde tre forslag til et bedre utdanningssystem:
Bedre lærere i skolen
Bedre rådgivningstjeneste. De unge må få hjelp til å klarlegge hva de har anlegg og interesse for
Bedre målrettet evaluering, og underveis i studiet som det for eksempel gjøres ved HiST.
Mer spissing
Unge Høyre-leder Isaksen var den som sterkest talte for at det må være lov å bygge eliteinstitusjoner. Det betyr ikke at masseutdanningen skal gis på båten, han vil beholde Lånekassen og gratisprinsippet, men det må bli en klarere lagdeling, sier Isaksen. Alternativet er å sende de beste studentene til toppinstitusjoner i utlandet, mener han.
 |
| NTNU-TIPS: - Høyere utdanning er de vikarierende motivers arena, mener Torbjørn Røe Isaksen, som har følgende tips til NTNU: - Bruk mindre penger på masseutdanning, putt mer penger i å spisse de fagområdene Norge har bruk for. |
Isaksen og Valen er enige om at det må være krav til opptak til høyere studier. Isaksen synes de ulike fakultet kan få sette sine bestemte opptakskrav, og Valen synes det er en god idé med opptaksprøver, for eksempel for dem med yrkesutdanning som senere bestemmer seg for videre studier.
Støtte fra Gjedrem
Samtidig med dette møtet holdt sentralbanksjef Svein Gjedrem sin årlige tale, og det er interessant å notere at også han uttrykker sterk bekymring for dårlige mattekunnskaper og sviktende interesse for realfag i det norske samfunnet.
Når både studenter og sentralbanksjef er opptatt av dette, lover det bra for at den negative trenden kan snus.
Tekst og foto: Arne Asphjell | 
