LESERBREV

Arnulf Kolstad: En busstur til besvær (22.2.06, 20:18)

Vi har som kjent alle våre særegenheter, og bra er det. Allan Krill har åpenbart et noe problematisk forhold til 20 minutters bussreiser.

Han mener i fullt alvor at fordi en slik reise, selv når den foregår midt på dagen, er strabasiøs, ja nærmest umulig å gjennomføre, så bør Dragvoll jevnes med jorden som campus. Samling i sentrum er Krills slogan, og svar på transportfobien.

Selv nyter jeg offentlige transportmidler. Kan jeg sette meg på toget på Trondheim S og vite at jeg skal til Oslo eller Gøteborg, stiger arbeidsgleden med muligheten for å lese en god artikkel eller bok, tenke noen uventede tanker, stirre formålsløst ut av vinduet. Flott avveksling fra et hektisk liv hjemme og på NTNU. Alt dette gir også bussen mellom Dragvoll og Sentrum mulighet til, riktignok i litt mindre format. Men jeg må si jeg nyter transportetappen like mye som endestasjonen.

Jeg kan derfor anbefale Krill å innta en mer positiv holdning til bussturen (eller sykkelturen) mellom Dragvoll og sentrum. Det handler i stor grad om innstilling og hva vi legger i det, og om vi griper muligheten til også å få noe ut av en reise med buss.

For øvrig er jeg interessert i Krills hukommelsesverktøy. Encyclopisten Lev Vygotsky, som jeg skal snakke om i Suhm-huset på Kalvskinnet lørdag 11. mars, var opptatt av det han kalte psykologiske verktøy, for eksempel menneskeskapte redskap som kunne bedre den biologiske, naturlige hukommelse. Slike kultur- eller menneskeskapte verktøy var betingelsen for å utvikle de høyere psykologiske funksjonene, dvs. det som kjennetegner homo sapiens og gjør oss forskjellige fra (andre) dyr. De viktigste av disse verktøyene er språket og tanken, og ikke minst kombinasjonen, evnen til å tenke ved hjelp av språk.

Arnulf Kolstad