NTNU MOT TOPP TI:
Fremad marsj, eller på stedet hvil? (21.2.06, 06:45)

NTNU vil bli internasjonalt fremragende, men blir i stedet akterutseilt i en konkurransepreget universitetsverden. Hvorfor?

Det snakkes og skrives mye om at NTNU skal bli internasjonalt fremragende. Alle er enige om målet, men hvordan komme dit opp, i det øvre sjiktet av rankinglistene?

At det ikke skjer sånn helt av seg selv, bærer den siste THES-rangeringen bud om. Det velrenommerte britiske tidsskriftet Times Higher Education Supplement offentliggjør hvert år en liste over toppuniversitetene i verden, sortert etter fagområder og verdensdeler.

SIKTER HØYERE ENN TOPP 100: NTNU er en milliardbedrift som ”omsetter” for om lag 2.800 millioner i året, eller ti prosent av de samlede norske FoU-utgiftene. Brukes disse ressursene optimalt i forhold til å gjøre NTNU internasjonalt fremragende?

Status: status quo
For NTNU er dette nedslående lesning. Vi er – uplassert – inne blant de 300-400 beste universitetene i verden. Vi har falt fra 85. til 93. plass blant verdens teknologiske universiteter; i denne kategorien deler vi 30. plass i europeisk sammenheng med universitetet i franske Montpellier.

Om det er til trøst for noen, så faller Universitetet i Oslo lenger, men lander mykere på en 138. plass over verdens beste universiteter – ned 37 trinn fra fjorårets rangstige.

Men Oslo til side: Rektor Torbjørn Digernes har som programerklæring at NTNU skal være blant de ti beste universitetene med teknisk-naturvitenskapelig profil i Europa. Målet er foreløpig et stykke unna.

Vanskelig å klatre når man står stille
Det råder enighet i fagmiljøene og helt opp til rektoratet ved NTNU, om at vårt universitet skal bli bedre, mer konkurransedyktig, og klatre på lister av typen THES opererer med.

Men når verden går framover, innebærer det et tilbakeskritt å stå på stedet hvil. Disse kjensgjerningene danner utgangspunktet for en artikkelserie som starter i Universitetsavisa i dag.

Tør NTNU snu alle steiner?
Universitetsavisa kommer til å ta opp utfordringene som ligger i å snu trenden. Vi har snakket med meningsbærende personer i og utenfor NTNU. Problemstillingene som reises, berører i stor grad også forhold som gjelder for forsknings-Norge generelt, og ikke spesifikt for NTNU.

Det norske forsknings- og innovasjonssystemet settes grundig under lupen i Indikatorrapporten 2005, som utgis av Forskningsrådet i samarbeid med NIFU STEP og Statistisk Sentralbyrå.

Data fra Indikatorrapporten 2005 og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste gir bakgrunnsinformasjon til flere av spørsmålene vi ønsker å belyse: