LESERBREV

Ingar Lomheim: Misvisende om læringssenter (23.2.06, 12:26)

Stig Berge tar feil i sine betraktninger om læringssenterets status i dag og bakgrunnen for modellen. Hensikten med læringssenter er å utvikle fleksible læringsrom, tilpasset nye læringsformer og nye krav til læringskvalitet.

Stig Berge har et leserinnlegg i Universitetsavisa 20. februar om samlokalisering og læringssenter. Innlegget kommenterer Sasaki sitt fokus på bibliotek/læringssenter som sentrale element i campus-scenariene, og Berge mener læringssenterideen er foreldet.

Stig Berge påpeker korrekt at modellen ble utviklet tidlig på 1990-tallet, og er seinere tatt i bruk ved mange utdanningsinstitusjoner over hele verden. Det som ikke er korrekt i Berges framstilling er hans betraktninger om bakgrunnen for modellen og læringssenterets status i dag.

Bakgrunnen har i liten grad sammenheng med overgang til digitale informasjonsmedier. Hensikten var, og er fortsatt, å utvikle bibliotekene til fleksible læringsrom, tilpasset nye læringsformer og nye krav til læringskvalitet.

Et godt eksempel på dette er Sheffield Hallam University i England som på mange måter har vært forbilde for utvikling av læringssentre i Europa. Da vi besøkte universitetet i 2001, for øvrig sammen med daværende styreleder ved UBiT Stig Berge, var det mye ved læringssentret som minnet om et tradisjonelt bibliotek. Brukerne hadde som hos oss, tilgang til både trykte og digitale informasjonsressurser. Forskjellen lå i utvikling av varierte arbeidsplasser med gode IT-tilbud og åpningstid 24x7. Det var 18.000 studenter ved universitetet. Læringssenteret hadde 10.000 besøkende hver dag, og studieaktiviteten var enorm.

Problembasert læring var innført og læringsrommet var tilpasset de krav dette stiller, med bl.a. et stort og variert utvalg i fasiliteter for gruppearbeid.

Videre var det lagt opp til at læringssenteret skulle være et møtested for faglærere og studentgrupper, og avdelinger for læringsstøtte (ped., IKT, etc.) var samlokalisert i bygget.

Dette er kjernen også i utvikling av læringssentre i dag, og det er ingen ting som tyder på at denne trenden er på vei ut. Siste tilskudd i Norge er læringssentrene ved Høgskolen i Bodø og Handelshøgskolen BI , Nydalen i Oslo. Høgskolen i Oslo ble i fjor tildelt Bibliotekprisen fra Norsk Bibliotekforening. Noe av begrunnelsen var at høgskolen har jobbet med en langsiktig og omfattende omstilling av biblioteket fra mangedelte tjenestesteder til læringssenter.

Som Berge riktig påpeker vil det i framtiden være et avtakende behov for studenter og forskere å gå i biblioteket for å få fatt i relevant informasjon. Hvis vi imidlertid tar kvalitetsreformen og konkurransen om studentene på alvor, må det gjøres noe fundamentalt med læringsrom og læringsmetoder. Her har læringssentret, med tilgang på en god kombinasjon av arbeidsplasser, informasjonsressurser, informasjonskompetanse, samt IKT-rettede og pedagogiske støttefunksjoner, vist seg å være et attraktivt tilbud der det er prøvd.

Berge nevner videre viktigheten av nærhet og brukervennlighet når det gjelder plassering av bibliotek/læringssenter. Dette er et viktig element i campusutviklingen ved NTNU. Hvis vi får en samlokalisering med en betydelig geografisk spredning, vil det være vanskelig å plassere ett bibliotek slik at det gir rimelige avstander til alle fagmiljø.

Sasaki tar ikke sine ideer om læringssenterets plass i en universitetscampus ut av løse lufta. Det er velprøvde modeller ved flere anerkjente læresteder. UBiT er i dag i ferd med å utforme og innrede bibliotekene i denne retning, men trenger et sterkere engasjement både fra andre avdelinger som driver med læringsstøtte, og fagmiljøene for at innholdet skal bli fullverdig.

Når vi vet hva som foregår med omlegging av læringsstrategier i verden rundt oss, blir det litt sørgelig å stadig høre sutringen fra norske utdanningsinstitusjoner om problemer med implementering av kvalitetsreformen. Det er sikkert mange utfordringer, men NTNU står nå overfor en unik mulighet til å gjøre noen viktige grep. Uansett om det blir en- eller to-campusmodellen som velges når NTNU 2020 skal omsettes i konkrete tiltak, har vi muligheter til å skape noe nytt og attraktivt når det gjelder læringsmiljø. Læringssentre, med fornuftig plassering og innhold, vil være utmerkede bidrag til dette.

Ingar Lomheim
Bibliotekdirektør