NTNU MOT TOPP TI:
Milliontap på internasjonalisering (24.2.06, 06:45)

Studenter oppfordres til å dra utenlands, men regningen overlates til instituttene. Industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) taper over tre millioner kroner årlig på ordningen.

Blant IØT-studenter er det populært å ta deler av studiet ved et lærested i utlandet. Over halvparten av fjerdeårsstudentene benytter seg av denne muligheten til å skaffe seg internasjonal erfaring. Motivet er å lære fag, språk og kultur i et annet miljø. Utenlandsopphold gjør seg godt på CV'en, og NTNU-ledelsen oppmuntrer til det som et ledd i den internasjonale profileringen av universitetet.

Mister inntekter
Ulempen er at budsjettbevilgningen følger den enkelte student, og at instituttene ikke får overført penger for studentene så lenge de er i utlandet. Inntektsfordelingsmodellen mellom fakulteter og institutter legger stor vekt på antall fagoppmeldte studenter og avlagte eksamener. Når studenter drar ut, bortfaller inntektene som studentene ellers ville ha gitt til sitt fagmiljø.

SAVNER SIGNALER: Instituttleder Øystein Moen etterlyser tydelige styringssingnaler.

IØT har beregnet at de taper i overkant av tre millioner kroner årlig på ordningen. I regnestykket tar de med at beløpet de mister, ville ha gitt mulighet for flere stillinger, som også ville ha gitt inntekter i form av publisering og doktorgradsutdanning. Videre har de regnet inn løpende kostnader med å ha studentene ved instituttet.

Et paradoks
Instituttleder Øystein Moen framhever at IØT bruker betydelige administrative og faglige ressurser på å kvalitetssikre det faglige innholdet i utvekslingstilbudet.

– Det er et paradoks at vi legger ned så mye arbeid, samtidig som vi vet at det bidrar til å redusere inntektene. Vi mener at utenlandsopphold gir relevante og interessante erfaringer for studentene. Men NTNU burde gi tydelige styringssignaler for å sikre at fagmiljøene er motivert for å legge forholdene til rette. Dersom vi skal fortsette å tape inntekter, er det naivt å tro at vi vil fortsette å anstrenge oss. Enkelte fagmiljø vil se seg nødt til å revurdere sitt forhold til at studenter tilbringer en del av studiet i utlandet, mener Moen.

Trygghet i samarbeidsavtale
IØT-student og representant i NTNU-styret, Jasmin Jahre, syns det er leit at instituttet må blø økonomisk av utvekslingsordningen. Hun skal selv ta et år utenlands, og det bestemte hun seg for allerede i første klasse. Neste høst drar hun til École supérieure management et commerce (ESC) i Lille for å studere prosjektledelse.

– Jeg hadde mest lyst på Frankrike, og valgte Lille fordi ESC samarbeider med IØT om en internasjonal mastergrad i prosjektledelse. Dermed kan jeg ta de samme fagene der som jeg ville ha tatt her hjemme, forteller Jahre.

OPP I STYRET: IØT-student og styrerepresentant Jasmin Jahre vil forfølge saken i NTNU-styret.

- Uten en slik samarbeidsavtale ville det ha vært mye mer strev og også risikofylt å dra utenlands. Hvis jeg valgte feil, kunne jeg risikere at utdanningen ikke ble godkjent og at jeg måtte gå hele året om igjen, utdyper sivilingeniørstudenten.

Justering
Som styrerepresentant har hun vært med på å vedta budsjettfordelingsmodellen, som er opphavet til at instituttene taper penger på utenlandsstudentene.

– Denne sideeffekten ble ikke nevnt da vi diskuterte fordelingsmodellen i styret. I det store og hele mener jeg at fordelingsmodellen er god, faktisk den beste vi noen gang har hatt, men at den trenger justering. Vi må se hvordan modellen fungerer i forhold til strategiplanene, og den diskusjonen går løpende i styret. Blant annet må vi se på hvordan modellen innvirker på målet om å gjøre NTNU internasjonalt fremragende. Her kan vi ta opp problemer rundt studentutveksling, mener Jahre.

Balanse
- Instituttene må skaffe seg flere studenter som kommer hit på utvekslingsopphold. Dem får de betalt for, svarer rektor Torbjørn Digernes spontant når vi forelegger ham saken.

- Målet er å få til en balanse mellom studenter som reiser ut, og utenlandske studenter som kommer inn, presiserer han.

– Når det er sagt, er jeg klar over at det ikke er lett å få til for alle fagmiljøene. Jeg er oppmerksom på problemstillingen og har den med i dialog med departementet. Vi er opptatt av å få til internasjonalisering på en god måte, understreker rektor.

Han er enig i at saken bør vurderes av styret, men kan dessverre ikke love en snarlig løsning i form av ekstrabevilgninger.

Tekst og foto: Synnøve Ressem