NTNU MOT TOPP TI:
Avviser muligheten for innavl (24.2.06, 12:46)

Knut H. Sørensen ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier avviser at rekruttering til vitenskapelige stillinger kan skje gjennom et uformelt ”køsystem”.

Tidligere denne uka kritiserte Claes-Gøran Gustafson en ansettelseskultur ved NTNU som han mener er preget av kameraderi og akademisk innavl. Lignende debatter har rast både i Aftenposten og Forskerforum.

Blant annet har tidligere rektor ved UiTø, Tove Bull, antydet at det er en ”tradisjon” at ansettelsesprosesser spesialkonstrueres til enkeltindivider, uavhengig av akademiske kvalifikasjoner.

Tidligere rektorkollega av Bull, professor Arild Underdal, har til Universitas uttalt at når man har store ambisjoner om faglig kvalitet, er det nødvendig å få en så bred søkermasse som mulig. Dette også for å slippe innavl i et lite universitetsmiljø.

Heller ikke Universitetet i Stavanger har sluppet unna kritikk av ansettelsesprosedyrer, og påstander om akademisk innavl.

ALLE PROSESSER KAN DISKUTERES: - Det er mange utfordringer knyttet til å utvikle gode fagmiljøer, og det er få valg som må gjøres i en slik sammenheng som ikke kan diskuteres, mener professor Knut Holtan Sørensen. Foto: Info/NTNU

Skjult agenda bak debatten?
Rekruttering til vitenskapelige stillinger er et vesentlig element i visjonen om at NTNU skal bli internasjonalt fremragende. I går bragte Universitetsavisa eksempler på enheter ved NTNU som har ulik tilnærming til rekruttering internasjonalt.

Vi har spurt professor Knut Holtan Sørensen ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier (KULT) om han mener rekrutteringsprosesser kan representere en fare for innavl og uformelle køsystemer.

- Jeg stiller meg i utgangspunktet spørrende til Universitetsavisas kompetanse til å bidra seriøst til en avklaring av hva som bidrar til vitenskapelig kvalitet, men tonen i spørsmålene antyder vel at det er en helt annen agenda her, sier Sørensen, som likevel er villig til å svare på spørsmålene fra avisa.

Mange fagdisipliner i staben
- I en annen artikkel i serien NTNU MOT TOPP TI, skrev vi nylig at Institutt for tverrfaglige kulturstudier har en høy andel av vitenskapelig ansatte som er dyrket fram i egen hage. Nokså mange av disse har gått hele utdanningsløpet ved NTNU. Det er lav rekruttering fra andre institusjoner i landet, og langt mindre fra utlandet. Hvor høy prosentandel av utenlandske vitenskapelig ansatte har dere ved instituttet?

- Institutt for tverrfaglige kulturstudier har ti fast vitenskapelige ansatte som har sin grunnutdanning fra fire forskjellige institutter ved NTNU (som altså ikke er KULT), pluss to utenfor NTNU. Det er for tiden ingen utlendinger i faste stillinger, vi har en tysk postdoktorstipendiat. Til gjengjeld har vi vel et større spekter av fagbakgrunn enn de fleste andre, for tiden er det åtte forskjellige fagdispliner representert i staben. Foreløpig er det ingen ansatte ved instituttet som har sin grunnutdanning vårt institutt. Jeg vet ikke hva slags "egen hage" du snakker om, jeg har aldri hørt noen snakke om NTNU som en felles faglig hage.

Ikke belegg for at kvaliteten øker med utlendinger
- Ser du en fare for at en rekrutteringspolitikk der man i svært stor grad håndplukker folk fra ”egne rekker” vil kunne føre til innavl og på sikt svekkelse av fagmiljøet?

- Jeg antar at spørsmålet er stilt med utgangspunkt i en forestilling om at den vitenskapelige kvaliteten øker med andelen utlendinger i staben. Det finnes imidlertid ikke noe vitenskapelig belegg for noen slik antakelse. I det hele tatt har det vist seg svært vanskelig å finne fram til allmenne faktorer som kan forklare vitenskapelig kvalitet, og det finnes mye forskning om dette. Når det gjelder andre og bedre mål på internasjonalisering, så stiller instituttet ganske sterkt.

- Jeg oppfatter antydningen om at noen håndplukker folk fra "egne rekker" som usedvanlig uforskammet og på grensen til det injurierende. Hele spørsmålsstillingen avslører en frapperende men utbredt kombinasjon av uforskammethet og uvitenhet om elementære sider ved instituttdrift og prosedyrer for tilsetting i vitenskapelige stillinger. Det er ingen som kan sitte og håndplukke folk til faste stillinger, sier Sørensen.

”Rent faglige kvalifikasjoner” finnes ikke
- Har du inntrykk av at det eksisterer et uformelt køsystem ved NTNU, der lojalitet, trynefaktor og mentor-/studentforhold er mer avgjørende for tilsettingsprosesser enn rent faglige kvalifikasjoner?

- Det er for meg i utgangspunktet helt utrolig at noen kan finne på å tro at NTNU som sådan skulle ha et felles køsystem for noe som helst, det måtte i så fall dreie seg om vindusvask eller nye gardiner på kontoret. Jeg kjenner heller ikke til noe eksempel på at lojalitet, trynefaktor og mentor-/studentforhold har vært mer avgjørende enn rent faglige kvalifikasjoner.

- Jeg kjenner derimot til noen eksempler der faglige uenigheter og stridigheter har hatt større betydning enn man kunne ha ønsket. Men det er jo noe annet, ikke sant? Hva som er gode og ikke fullt så gode faglige kvalifikasjoner avhenger av øynene som ser og hva man legger vekt på. "Rent faglige kvalifikasjoner" finnes i streng forstand ikke, verken ved NTNU eller Harvard, mener Sørensen.

- Vi har derimot et annet problem som er knyttet til de rettigheter som Stortinget gir ansatte gjennom Arbeidsmiljøloven og Tjenestemannsloven, og som i visse situasjoner gir NTNU-ere fortrinnsrett til stillinger. Det finnes ikke noe belegg for at sultne og utrygge forskere leverer bedre vitenskap enn de som har sånn noenlunde akseptable vilkår, snarere tvert om. De fleste nobelprisvinnere er av en eller annen grunn fast ansatte og på høy lønn ved universiteter i USA, påpeker professoren.

Av Kenneth Stoltz