NTNU MOT TOPP TI:
Stort sprik i internasjonaliseringen (23.2.06, 06:45)

Noen institutter ved NTNU satser bevisst på internasjonal rekruttering. Andre mener at utlendinger ikke betyr bedre vitenskapelig kvalitet.

Andelen utlendinger i vitenskapelige stillinger ved NTNU varierer stort instituttene imellom. Skal universitetet bli et internasjonalt hjernekraftverk, trenger vi rekruttering utenfra, mener mange.

FÅR HJELP AV EU: - NTNU skal legge forholdene til rette for økt forskermobilitet, blant annet ved stillingsutlysninger gjennom EUs nettportal, sier rådgiver Ingrid Eide.

Hvordan hente folk utenfra?
- NTNU har forpliktet seg til å fremme internasjonal forskermobilitet. Det betyr for det første at NTNU skal legge ut så mange forskerstillinger som mulig på EUs nettportal for forskermobilitet, og for det andre bistå forskere og deres familier som kommer til NTNU, opplyser rådgiver Ingrid Eide i Organisasjonsavdelingen.

Gjennom det EU-finansierte prosjektet ERA-MORE, legges annonser for rekrutteringsstillinger og vitenskapelige stillinger ut på engelsk for en internasjonal målgruppe.

Tilbud til familiene
Det nye prosjektet Mottak av utenlandske medarbeidere skal legge til rette for utenlandske jobbsøkere og deres familie, slik som bolig, jobbmuligheter for ektefelle, norskkurs og skoleplass. Internasjonal seksjon er i ferd med å etablere en "helpdesk" som skal kunne yte denne servicen.

Utlysninger fra NTNU
Muligheten til internasjonal utlysning av stillinger ligger i ERA-MORE, men langt fra alle ledige stillinger ved NTNU utlyses der. I skrivende stund er det 42 ledige stillinger ved NTNU, hvorav 12 tekniske eller administrative, og 30 vitenskapelige. 17 av de vitenskapelige stillingene er annonsert internasjonalt gjennom ERA-MORE.

ET FN I MINIATYR: For øyeblikket er 15 nasjonaliteter representert blant de ansatte ved CeSOS. På bildet ser vi postdoc-er og doktorgradsstudenter fra ti nasjoner. Foto: CeSOS

Fremragende og internasjonale
Det er NTNUs sentre for fremragende forskning som fører an i rekrutteringen av internasjonal forskerkompetanse til universitetet. CeSOS, eller Centre for Ships and Ocean Structures, er ett av disse. Mer enn halvparten av senterets rundt 60 faste og midlertidige vitenskapelige stillinger betjenes med importert hjernekraft.

I tillegg inviteres et stort antall gjesteforskere fra det store utland. Mye av det samme ser man ved de to andre sentre for fremragende forskning, CBM og Q2S, dog med en noe lavere prosentandel av personell rekruttert utenfor Norge.

ISS med bevisst politikk
Kontorsjef Thor Bjørn Arlov ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap forteller at i den vitenskapelige staben på 39 (24 professorer og 15 i mellomgruppen), finner man 10 utenlandske borgere, de fleste fra USA.

Instituttet har til enhver tid om lag 30 stipendiater, og for øyebliket er åtte av disse utenlandske borgere. Det vil si at omtrent én av fire ansatte er utlendinger.

- Dette har vært en bevisst politikk helt siden instituttet ble etablert, sier Arlov, og legger til at professor Ola Listhaug har vært den ledende strategen på dette feltet.

Arlov mener at den nye opprykksordningen hindrer folk i å flytte på seg, ved at de nå kan søke og få opprykk ved det lærestedet de befinner seg. Tidligere måtte man gjerne søke seg stilling andre steder for å kunne stige i det akademiske hierarkiet.

KULT holder seg til nordmenn
Institutt for tverrfaglige kulturstudier (KULT) er kanskje den enheten ved NTNU som har færrest innslag av utlendinger. De aller fleste av de vel 40 ansatte i midlertidige og faste vitenskapelige stillinger er rekruttert fra NTNU. En tysk postdoc. er eneste internasjonale innslag.

Professor Knut Holtan Sørensen ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier påpeker likevel at instituttet har et større spekter av fagbakgrunn enn de fleste andre institutter.

Av Kenneth Stoltz