NTNU MOT TOPP TI:
- NTNU er degenerert av innavl (22.2.06, 06:45)

Kraftsalven kommer fra professor Claes-Gøran Gustafson, som synes det er for mye kameraderi ved ansettelser av nye professorer. – Professorene ved NTNU er utdannet ved NTNU, og hvis de har annen arbeidslivserfaring, er det som Sintef-forskere, sier Gustafson.

- En altfor stor del av den faglige staben ved NTNU utgjøres av folk som har gått gradene her: siv.ing-grad, doktorgrad, amanuensis, professor. - Når jeg går av om kort tid, vil sannsynligvis en tidligere Sintef-ansatt havne i mitt professorat, sier Claes-Gøran Gustafson ved Institutt for produktutvikling og materialer.

INTERNASJONALT: I korridoren på instituttet hos Claes-Gøran Gustafson er det internasjonale navn på dørene. Her gratuleres Gustafson med svensk OL-gull av sine stipendiater.

Kameraderi
Han spissformulerer sin skepsis til NTNUs ansettelsespolitikk ytterligere: - NTNU ansetter personer i faste vitenskapelige stillinger, som mer eller mindre har fått sparken fra Sintef. Det råder et utpreget kameraderi der man hjelper tidligere klassekamerater og tidligere arbeidskamerater ved Sintef over til NTNU – personer som ofte har et beskjedent internasjonalt kontaktnett. Denne tendensen har forsterket seg i de vel 15 årene jeg har vært ved NTNU, konstaterer Gustafson.

- Hvis NTNU fortsetter med denne ansettelsesstrategien, vil det lede til intellektuell innavl og degenerering av NTNU til et C- eller D-universitet, sier Gustafson, og legger til at vi allerede er på god vei til å bli det.

Fra blomst til blomst
- Ved de fleste utenlandske universitet er det ikke mulig å ha sin utdanning og forskerkarriere ved ett og samme universitet, fortsetter Gustafson. - Man får en bachelorgrad fra ett universitet, en mastergrad fra et annet, og tar sin doktorgrad ved et tredje. Hvis man senere skal søke et professorat, bør det helst være ved et helt annet universitet, og gjerne etter å ha skaffet seg noen års erfaring fra industrien. Hensikten med en slik politikk er nettopp å unngå intellektuell innavl, fastslår Gustafson.

– Ved at personer tar med seg kunnskaper mellom fagmiljø på denne måten, får man en gunstig gjensidig befruktning, omtrent som bier som samler honning.

STATISK: I et statisk miljø som på NTNU blir det ingen gjensidig kunnskapsbefruktning, mener Gustafson.

Trondheim er attraktiv
- Men for NTNUs vedkommende er det vel vanskeligere å gjennomføre en slik politikk, spesielt innenfor tekniske fag, siden NTNU er ganske enerådende som nasjonal institusjon for høyere teknisk utdanning?

- Språk kan selvsagt være en hindring for en bredere rekruttering til NTNU. Men folk fra Sverige, Danmark og Nederland er aktuelle for professorstillinger her. Dessuten blir jo stadig flere fag undervist på engelsk, spesielt i de høyere årskursene.

– Og det er ”inget fel” på byen Trondheim, konstaterer Gustafson. – Det er trivelig å bo her.

- Det er arbeidskrevende å rekruttere, fortsetter han, og kommer med en anbefaling om at instituttstyrere burde reise på rekrutteringsrunder til andre europeiske land. Han nevner Øst-Europa som spesielt interessant for å hente flinke folk.

Gustafson kom hit i 1990, og det var bl.a. det tette samarbeidet med Sintef som var en medvirkende årsak. Han kom fra en stilling i ABB, og kan vise til mye av den brede erfaringen han etterlyser: Siv.ing fra Chalmers, doktorgrad fra KTH, universitetslektor i Linköping og flere år i store multinasjonale selskaper som Asea, Atlas Copco og ABB. Han har også arbeidet i bransjeforskningsinstitutt og vært engasjert i nyskaping.

GRÜNDER: Gustafson er sentral bak etableringen av Board Extrusion, et ferskt firma som har utviklet en ny metode for produksjon av laminerte gulvbord.

Kan organiseres bedre
- NTNU bruker ikke de ressurser som finnes, mener Gustafson. Selv er han aldri blitt spurt om å bidra med sin internasjonale erfaring, bl.a. samarbeid med Japan. NTNU har ikke de mekanismer som skal til for å utnytte de menneskelige ressursene, mener han. Blant annet synes han det er veldig stor avstand mellom de vitenskapelige ansatte og ledelsen.

Han er tilhenger av å organisere fagområder i ”units” som består av en eller flere professorer med det nødvendige støtteappparat: teknisk stab, laboratorier, stipendiater osv. I dag synes han de fleste professorer mangler den nødvendige infrastruktur rundt sin virksomhet.

Samtidig er Gustafson også en av dem som synes det har vært mye styr om organisering de siste årene, og er ikke særlig begeistret for flyttediskusjon og NTNU2020.

– Det blir for mye snakk og for lite action, sier han.

Tekst og foto: Arne Asphjell

Har du meninger om NTNUs vei til toppen? Send oss et leserbrev, eller ta kontakt med redaktøren for eventuelt intervju.