På sporet av ukjent mayakultur (20.2.06, 07:01)

Arkeologer fra NTNU drar til Mexico for å avsløre nye hemmeligheter om mayaindianerne.

I slutten av februar drar Kalle Sognnes og Marek Jasinski ved Institutt for arkeologi og religionsvitenskap på sin andre rekognoseringstur til Yucatánhalvøya i Mexico. De er eksperter på henholdsvis bergkunst og maritim arkeologi.

BERGMALERIER fra en mayahule. Slike håndbilder går igjen over hele verden. Foto: Kalle Sognnes.

Sognnes skal i første rekke studere huler som ligger i nærheten av ruinbyer etter mayaindianere. Mange har store mengder malerier og ristninger som ennå ikke er utforsket.

Offersteder
Begge skal være med på å undersøke underjordiske innsjøer og brønner, som sannsynligvis har vært brukt som offersteder. Noen er så dype at de ikke kan nås av dykkere. Det er her NTNU kommer inn med sin ekspertise på dypvannsundersøkelser. Jasinski skal også se på muligheter for å utforske havbunnen langs kysten av halvøya, der det antas at mayaene kan ha hatt havnebyer. Oppdragene utføres i samarbeid med Det autonome universitet i Yucatán.

Spor etter sjøfart
Et av målene med den maritime delen av prosjektet er å finne spor etter båtbygging. Jasinski røper at den store drømmen er å finne en godt bevart mayabåt på havbunnen. Det eneste tegn på at mayakulturen har drevet sjøfart, er noen ytterst få malerier av kanolignende båter. Derfor vil ethvert fysisk spor etter en slik båt bli en sensasjonell oppdagelse.

- Mayaene hadde en tradisjonell innlandskultur og de fleste byene lå langt fra kysten. Samtidig vet vi at de hadde mye import, og at varene kom sjøveis. Vi arbeider ut fra en hypotese om at byene la havnene til ei øy, og at varene ble fraktet ble fraktet inn til fastlandet i småbåter, forklarer dypvannsarkeologen.

Han trekker fram flere momenter som sannsynliggjør en slik løsning. – For det første består store deler av kysten av sumpmark, som både var vanskelig å bygge på og komme til med større skip. Handelshavner er dessuten opplagsplass for store verdier som må passes på. Ei øy er utenfor rekkevidde for angrepsstyrker på land, og lettere å forsvare på alle måter, utdyper Jasinski.

FAKTA

MAYA er en fellesbetegnelse for indianerfolk i Mellom-Amerika, som hadde en av de mest kjente høykulturene i Mellom-Amerika før den spanske erobringen. Maya-kulturen, som oppstod på 100-tallet e.Kr., omfattet ikke et sammenhengende rike, men en rekke bysentra. Kunst og arkitektur var høyt utviklet; det ble reist storslåtte pyramider og templer av stein. De hadde et skriftspråk og en meget nøyaktig kalender. Kilde: Caplex

Hender og keramikk
Arkeologprofessorene har allerede vært med på å avdekke ei hule, som var stappfull av bergmalerier fra forhistorisk tid. Det meste var håndavtrykk og såkalte stensiltrykk av hender. Den første varianten ble til ved at indianerne har gnidd fargestoff på hendene og satt avtrykk på berget. Stensiltrykkene framkom ved at de la hendene på bergveggen og spyttet eller pustet ut fargestoff på omrisset av hendene. Sognnes gleder seg stort til å se maleriene og mulighet til å finne ut mer om dem. For eksempel hvor gamle de er, hva de symboliserer og hvordan hulen har vært brukt.

- Slike bergmalerier av hender går igjen over hele verden og kan være 20.000 – 30.000 år gamle. Muligheten for datering avhenger av hva slags fargestoff som er brukt. Sjansen er størst hvis det er blitt brukt organiske materialer, framhever Sognnes. Han opplyser at de også fant rester av keramikk som er til hjelp for videre analyser.

Ruinbyer på rekke og rad
Ruinbyer etter mayaer ligger på rekke og rad over hele Yucatánhalvøya. De mest kjente, Uxmal, Shichen Itza og Mayapán, er i dag store tuistmagneter. Hit kommer turister i store flokker fra Cancun ved kysten. Men en skal bare bevege seg et lite stykke fra hovedveiene for å finne overgrodde ruiner fra mange mindre og enda ikke undersøkte ruinbyer. Universitet i Yucatán legger ned en formidabel innsats for å registrere og dokumentere kulturminnene.

KALLE SOGNNES har store forventninger til feltarabeidene i Mexico. Arkivfoto NTNU Info.

Store deler av området er dekket av tropisk tørrskog, der det knapt fins vanlige elver. Det meste av vannforsyningen kommer fra underjordiske bassenger som har dannet seg i huler i det underliggende kalksteinsberget. Taket over hulene varierer i tykkelse, og noen ganger har det styrtet sammen og åpnet opp for innsjøer og brønner. Det var her fortidens mayainidanere ofret gaver til sine mange guder.

Sognnes forteller at det letes systematisk etter slike offersteder og at det brukes dykkere til jobben. Men noen ligger så dypt at dykkere ikke klarer å nå helt ned til bunnen. Det er her NTNU skal bidra, med avansert teknologisk utstyr og kompetanse som blant annet er ervervet gjennom undersøkelsen av Ormen lange-feltet på Romsdalskysten.

Av Synnøve Ressem