LESERBREV

Fjellstad og Sødahl Furunes: From Dragvoll with love (1.3.06, 07:09)

Samlokalisering av NTNU er ikke et spørsmål om å tilfredsstille dagens ansatte og studenter, men handler om å løfte blikket og peke ut retninga for NTNU i mange tiår framover.

Nå har i allefall vi fått nok. Ansatte ved NTNU satte etter sigende kaffen i vrangstrupen frokost 8.juni 2004, og nå er det endelig vår tur til å hoste og harke. Her er det imidlertid ikke kaffen som er problemet, men nettopp de ansatte. 8.juni 2004 var startskuddet for Adresseavisens fokus på samlokalisering av NTNU, og siste bomskudd i denne sammenhengen var Britt Mæhlums kronikk 9.februar. Her forsøker Mæhlum å svartmale prosessen fra start til slutt og, lattertliggjøre tilhengernes argumentasjon. Slik fremviser forfatteren en helt annen virkelighetsforståelse enn vår. Og det hele ser ut til å ta utgangspunkt i ett særdeles viktig faktum; vi tror på samlokalisering!

Og dette standpunktet bygger overhodet ikke på postulatene Mæhlum trekker fram. Det første postulatet tror vi nemlig ikke en gang på; samlokalisering vil ikke automatisk medføre mer tverrfaglighet. Universitetsutvikling skjer ikke av seg selv, men handler om hardt arbeid på grunnplanet, og gode rammer gitt av ledelsen. Derfor er sammenhengen mellom strategiarbeidet og samlokaliseringssaken åpenbar, og samlokalisering må nettopp sees i dette perspektivet. At tverrfaglighet er, og vil fortsette å være en del av hovedprofilen ved universitetet vårt er det ingen tvil om. Enda viktigere er det at samfunnet krever kandidater med tverrfaglig bakgrunn, med evne til å se disipliner i sammenheng og evne til å respektere, forstå og samarbeide med andre disipliner enn sin egen. Til tross for dette er det langtfra optimalt tilrettelagt for tverrfaglighet på NTNU. Der finnes organisatoriske barrierer, men i tillegg er det en kjensgjerning at tverrfaglige studieprogram delt på to campus kna pt er gjennomførbart. Ja, unntatt i de tilfellene hvor lærerstudenter sendes i taxi til Dragvoll. Betalt av NTNU, selvsagt. Vi tror at geografisk nærhet vil være avgjørende i tilrettelegging for tverrfaglighet.

?Et samlet campus i sentrum vil gjøre universitetet i Trondheim til en mer slagkraftig og attraktiv forskning- og undervisningsinstitusjon, internasjonalt sett?, er det andre postulatet Mæhlum ilegger oss flytteforkjempere. Dette kan vi forøvrig på et vis stille oss bak. Men, som før nevnt, det handler om mer enn bare å flytte. Spørsmålet er hva man gjør ut av de nye mulighetene. Vi ønsker å skape en levende campus! Vi tror at det å trives der du studerer, det å kunne utfolde seg på flere måter gjennom dagen, og det å kunne treffe på også noen utenfor din nære studiekrets er med på å utløse den enkeltes potensiale for prestasjon. Og en så spill levende campus som vi ønsker, tror vi ikke vi lykkes i å skape på Dragvoll, langt unna sentrum og studenters bosted, og som i dag er tømt etter klokken fire. Med på laget for å skape den levende campusen er også studentsamskipnaden, som tydelig har sagt at deres mulighet for å skape studentvelferd øker drastisk hvis NTNU sammen med HiS T velger ei encampusløsning. Det handler om det helhetlige læringsmiljøet, og satt i et enda større perspektiv, det helhetlige studentmiljøet. Studentmiljøet i Trondheim blir sett på som en av de virkelige fordelene NTNU har når nye studenter skal rekrutteres, og dette vet vi at stemmer. At andre studiebyer kommer sneglende innpå stemmer nok også. At studentmiljøet på Dragvoll ligger noen drøye hakk bak linjeforeningstradisjonen på Gløshaugen er også et poeng. Vi tror at en felles campus kan bidra til å styrke det felles studentmiljøet i Trondheim, og slik være en viktig bidragsyter til NTNUs rekruttering. Et faglig sterkt NTNU på en levende campus med et forrykende studentmiljø vil gjøre oss attraktive også for neste generasjons søkere.

Idéer og tanker rundt tverrfaglighet, levende campus, studentvelferd, studentmiljø, nye læringsformer, læringssenter, byintegrasjon osv har vi vært opptatt av å bringe inn i utredningene av eventuell samlokalisering. Og muligheter for demokratisk medvirkning har det vært mange av. Mens Britt Mæhlum og enkelte av hennes professorkollegaer har holdt seg til å syte og klage over ?prosess? (eller manglende sådan), har vårt fokus vært å gjennom aktive bidrag få gehør for det vi mener er viktig i videreutviklinga av universitetet vårt. Og vi føler vi har blitt lyttet til fra første stund. Dette er nok også et viktig moment i forhold til at studentene i stor grad har støttet opp om prosessen. Samlokaliseringssaken har i stor grad, og i større grad enn mange andre saker, invitert til deltakelse og involvering. Eksempler er høring om sykehusets beliggenhet 2001/2002, Hestnesutvalget med egen nettside for innspill, påfølgende høringsrunde og allmøter, Rørosmøtet 2005 og 2006, og nå sna rt enda en høringsrunde før styrets neste vedtak. Knapt noen annen sak har blitt behandlet så mange ganger i Styret, og gitt så mange anledninger til debatt mellom beslutningspunktene.

I slutten av januar befant også vi oss på Røros og NTNUs ledersamling. Vi følte oss på ingen måte manipulert. Vi fikk framlagt profesjonell, og i stor grad nøytral, informasjon om alternative utviklingsmuligheter for NTNU. De økonomiske kalkylene Mæhlum savnet, var der ikke, men det skulle de vel heller ikke vært. De kommer der de hører hjemme, i utredningsrapporten som er ventet 3.mars. Vår tilslutning til samlokaliseringsprosjektet er naturligvis avhengig av at bunntallene er blå. Imidlertid har vi full tillit til at Styret ved NTNU håndterer de nødvendige betraktningene rundt tallene. Det er tross alt Styrets ansvar.

Til slutt; avgjørelsen om samlokalisering tas denne våren. Mæhlum håper Styret har mot til å bevege seg motstrøms. Hvilken vei strømmen går er en del av Styrets beslutningsgrunnlag ? men det viktigste er å løfte blikket og peke ut retninga for NTNU i mange tiår framover.

Maria Serafia Fjellstad og
Ronny Sødahl Furunes, studenter ved NTNU

(Dette innlegget ble publisert som kronikk i Adresseavisen 28.februar 2006)