NTNU MOT TOPP TI:
Nyskaping på stabil kurs (27.2.06, 06:43)

Flere av de ferske bedriftene med utspring fra NTNU/Sintef gjør det bra. Oppkjøp viser at de bokstavelig talt settes pris på. Antall nyetableringer fra miljøet ser nå ut til å ha stabilisert seg på ti nye bedrifter i året.

FLATER UT: Antall nyetableringer per år fra NTNU/Sintef-miljøet ser nå ut til å stabilisere seg på ca. ti i året.

”Kamelkurven” er betegnelsen TTO-sjef Karl Klingsheim bruker på kurven som viser nyetableringer fra NTNU/Sintef-miljøet for årene 1981-2005. Navnet kommer av at det er to markerte topper i nyskapingshistorikken. En topp var på midten av åttitallet da selskapet for etableringsstøtte, ASEV, ble etablert, trikkestallen på Tempe ble ombygd til Teknostallen for å huse bedrifter, og Trondheim ble lansert som Teknologihovedstaden.

Noen lever, andre er borte
I toppåret 1985 ble nærmere tjue bedrifter etablert. Noen måtte etter hvert gi opp, mens andre har hatt en meget god utvikling. Oceanor, CorrOcean, Q-Free, Nordic VLSI (nå Nordic Semiconductor) og Fast er eksempler på bedrifter som har gitt mange nye arbeidsplasser. Noen firmaer er tatt opp i andre virksomheter og lever videre på den måten.

NYSKAPING TAR TID: Allerede tidlig på åttitallet begynte Arne Halaas å utvikle en databrikke som fungerte som en "datasil", ved at den kunne plukke ut bestemte data fra en større mengde. Halaas' datasil ble en viktig del av grunnlaget for at Trondheim i dag er et senter for søkemotorteknologi. Arkivfoto Arne Asphjell.

En av bedriftene fra 1985, Norsk Biobrensel, gikk dukken etter tre år – markedet var ikke helt modent for produktet. Men gründeren Erik Nilssen ga seg ikke, og etablerte et nytt firma som for noen år siden ble oppkjøpt av Hydro-Texaco. Nå er dette en suksess, og Nilssen fikk i fjor prisen som ”årets energigründer”.

Neste kamelpukkel kom like før årtusenskiftet, da det også ble etablert opp mot 20 bedrifter de beste årene.

Fra 0 til 60 millioner på tre år
Universitetsavisa hadde tidligere denne måneden omtale av nyetablerte bedrifter med utspring i NTNU/Sintef som har fått etablerte virksomheter med som økonomiske og markedsmessige støttespillere.

Statoil kjøpte seg nylig inn i Marine Cybernetics med en tredjedel. Det innebærer at firmaet prissettes til 60 millioner – ikke verst etter bare tre års drift. Bergensfirmaet Vizrt kjøpte seg inn med en tredjedel i Adactus – hvilket betyr at dette firmaet som ble etablert for fire år siden av studenter, nå verdsettes til 15 millioner.

Siste nytt er at Deriga, som har utviklet et system for kryptert helseinformasjon som gjør det mulig å overføre sensitive data via nett, er oppkjøpt av Visma for 6 millioner kroner. Gründerne er tilfreds med det: Det ble en pen slump på hver av de tre grunnleggerne; de har fått faste jobber; de kan fortsette videreutviklingen av sitt produkt; og de har gjennom veletablerte Visma sikret seg god markedsadgang.

IT-MILLIONÆRER: Arne Halaas og Christian Thommessen har greid å omsette sin kunnskap og sitt talent for IT til personlige aksjeformuer på henholdsvis 56 og 17 millioner kroner.

Halaas er NTNUs IT-millionær
Mange som starter ny bedrift basert på en idé de brenner for, har nok et lønnlig håp om å gjøre det bra økonomisk. Men for de fleste er likevel interessen for å skape noe nytt, realisere en drøm, det viktigste.

Men noen av gründerne som har tatt sats fra NTNU/Sintef, har gjort det godt økonomisk, for eksempel Kai Bogen i Q-Free.

Finansavisen offentliggjorde nylig en liste over Norges største IT-aksjonærer. Professor Arne Halaas havner på en 28. plass på denne listen med en aksjeportefølje verd 56,2 millioner kroner.

Halaas har sine aksjer i Fast Search & Transfer, et selskap han var med på å starte i 1997. Hans Fast-andel var større for noen år siden, men han solgte en del av porteføljen for å investere i Fast-avleggeren Interagon (bioinformatikk, søk i gendata). Det kan vise seg å være en investering som bringer formuen i riktig retning.

NTNUs styremedlem Christian Thommessen finnes også på Finansavisens liste. Med en solid portefølje i IT-selskapet Opera Software havner han på en 63. plass med 17,4 millioner. Thommessen er styreformann i Opera.

Ti nyetableringer i 2005
Ser man på tiden etter 2000, ser det ut til at etableringene nå har stabilisert seg på ca ti per år, og det er kanskje en fornuftig størrelse på knoppskytingen.

Nyskaping er en av NTNUs fire hovedvirksomheter, og integrert i de tre andre som er undervisning, forskning og formidling. På dette feltet har NTNU hatt en klar strategi, nedfelt i en egen plan. Planen har et ambisiøst mål: I år 2005 skal det være minst 30 kunnskapsbaserte nyetableringer per år. Man kan nå konstatere at så bra gikk det ikke, men man kan nok også slå fast at en etableringsrate på ti nye bedrifter i året er meget bra. For eksempel er Oxford University i England meget godt fornøyd med 8 etableringer i året.

DETEKTERER VANN: Fridtjof Nyhavn hos Resman demonstrerer hvordan en ”flatkabel” av komposittmateriale som inneholder sporstoffer, settes inn i fôringen på en oljebrønn, slik at det blir mulig å detektere om vann trenger inn i brønnen og hvor det trenger inn.

Dette er fjorårets ti stjerneskudd på nyskapingshimmelen:

Board Extrusion AS
har utviklet en ny metode for produksjon av laminerte gulvplater. Firmaet har til hensikt å samarbeide med eksisterende industri om produksjon av laminerte gulvbord. Board Extrusions nettside.

ECOXY AS
Professor Johan Hustad ved Institutt for energi- og prosessteknikk står bak etableringen av ECOXY. Han har funnet opp og patentert en etterbrenner for vedovner, som gjør at eldre ovner kan gjøres mer effektive og miljøvennlige. ECOXYs nettside.

MIVU Solutions AS
utvikler og selger programvareløsninger for handels- og restaurantnæringen – totalløsninger som omfatter lager, innkjøp osv. En pilot av programmet ble benyttet med suksess under UKA sist høst. MIVU Solutions nettside.

Netenance as
er en IKT-bedrift som utvikler og selger programvare for nettbasert drift og vedlikehold av eiendom, tekniske installasjoner, produksjonssystemer osv.

Pelagic Power
Skal utvikle og bygge bølgekraftverk. En serie oppankrede bøyer pumper vann inn i en rørledning som driver en Peltonturbin. Firmaet er et samarbeid mellom NTNU, Nord-Trøndelag Energiverk og Leksvika-bedriften Lycro. Plaststøpefirmaet Lycro hadde ideen, og en prototyp i en tredjedels størrelse skal være klar for utprøving til høsten. Fullskala anlegg i drift 2009.

MEKKEGJENGEN: Vanligvis er det foran dataskjermen de sitter og jobber hos de ferske bedriftene i Perleporten, men de entusiastiske karene i SEC jobber også med loddebolt og elektronikk.

Resman A
er utgått fra Sintef-miljøene petroleum og materialteknologi. Firmaet har utviklet et materiale som avgir sporstoff når det kommer i kontakt med vann, og som brukes til å påvise vanninntrengning under oljeboring.

SENSEAQUA AS
har tilhold på Oppdal og spesialiserer seg på overvåkning av tungmetaller i vann.

Solberg Embedded Cybernetics AS (SEC)
utvikler en ny type søkelyskaster som styres automatisk slik at den hele tiden holder lyset på et bevegelig objekt i sjøen, for eksempel. SECs nettside.

Terravision AS
tilbyr et visualiseringsverktøy som gjør det mulig å foreta virtuelle reiser. En anvendelse er for alpinsteder som skal selge sine løyper. Med Terravisions programvare kan alpinister prøvekjøre bakkene før et eventuelt besøk.

VOCx AS
har utspring fra petroleumsmiljøet ved NTNU og utvikler en metode for å kvantifisere innholdet av ”volatile organic compounds (VOC)”, for eksempel flyktige organiske forbindelser i råolje.

FULLSKALAMODELL: Firmaet Byks har flyttet fra Perleporten til Måløy, der de i samarbeid med et skipsverft er i gang med å bygge en fullskala prototyp av sitt kulerunde oppdrettsanlegg. Dimensjonene er imponerende – anlegget har en diameter omtrent som høyden på Sentralbyggene på Gløshaugen, og rørene som brukes, ser vi er av voksen dimensjon. Foto privat.

Lisensiering er også viktig
NTNU Technology Transfer er i gang med å utarbeide en mer detaljert analyse av nyetableringer fra NTNU/Sintef. Her går man helt tilbake til 1976, og lisensiering av produkter/ideer til etablerte virksomheter tas også med. Det er ikke slik at alle ideer med utspring i forskning må være reiregg for nye bedrifter. I mange tilfelle er det vel så lurt å gjøre som gjøken – plassere egget i et etablert reir.

En av NTNU Technology Transfer sine oppgaver er også å bistå med å bringe god forskningsspin-off ut til eksisterende bedrifter.

- Vi tenker åpent og offensivt, og videre enn bare nyetablering, påpeker TTO-sjef Karl Klingsheim. – Det er NTNUs lovpålagte oppgave å bidra til verdiskapingen i samfunnet, og det kan også skje gjennom lisensiering.

– Det er ofte enklere å få resultater fra forskningen omsatt til praktiske produkter når det skjer gjennom kanaler som allerede finnes, fortsetter Klingsheim. Det skjer mye godt knyttet til fruktbare relasjoner mellom universitetet og næringsliv påpeker han, og trekker fram samarbeidet mellom forskningsmiljøet i Trondheim og Statoil som et nødvendig grunnlag for den utbyggingen som nå skjer på Melkøya ved Hammerfest.

Tekst og foto: Arne Asphjell

Har du meninger om NTNUs vei til toppen? Send oss et leserbrev, eller ta kontakt med redaktøren for eventuelt intervju.