MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  >  Stempling: Tromsø innfører ikke
  >  Sett denne ørnen før?
  >  Fant jernalderens “missing link”
  >  130 universitetsansatte kan miste jobben
  >  Nytt forskningssenter for stamceller
  >  Skriver Svalbardbok
  >  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  >  To nye erstatningssaker
  >  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
  > 

  BILDESERIER
  >  Immatrikuleringen 2009
  >  Festmøtet 2009
  >  Kreator 09
  >  Bildesymfoni
  >  Finanskrisen i pepperdeig
  >  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  >  Badekarpadling 2008
  >  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  >  Immatrikulering 2008
  >  Shell Eco-Marathon
  >  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

NTNU MOT TOPP TI:
Innskjerping av vitenskapelighetskrav (28.2.06, 07:55)

Det får være grenser for vitenskapelighet. Derfor belønnes ofte formidlingsglade forskere dårligere enn de tror.

I forbindelse med høstens forslag til statsbudsjett, ble det klart at en ny resultatbasert modell for honorering av vitenskapelig publisering, slår uheldig ut for NTNU.

Den nye publikasjonsindikatoren bidro til at NTNU fikk 43 millioner færre kroner å rutte med i 2005, sammenlignet med året før. I det reviderte budsjettet fra Stoltenberg-regjeringen var NTNU heldige, og fikk halvert kuttet. Hvorfor det ikke skjer i år, har rektor gjort rede for i sin spalte.

KJEMI PUBLISERER MEST: De ivrigste poengplukkerne på NTNU, finner vi ved Institutt for kjemi. Hele 77,8 publikasjonspoeng sanket instituttets ansatte i fjor. Foto: Forum for kunnskapshistorie
Kroner i hvert poeng
Publikasjonspoeng er et vektet uttrykk for publiseringsaktivitet og -nivå. Den nye indikatoren benyttes i finansieringsmodellen for universiteter og høgskoler, og utgjør 30 prosent av den samlede forskningskomponenten.

Tallene for 2005 foreligger ikke riktig ennå, men i 2004 fikk NTNU 1247 tellende publikasjonspoeng. UiO oppnådde 3012, og UiB hadde 1497.

NTNU-ledelsens estimat for 2005 er 1300 poeng, mens målsettingen for 2006 er satt til 1500 publikasjonspoeng. Ett poeng svarer til en artikkel i kategori 1, når alle forfatterne hører til samme institusjon. Hvert poeng ga en uttelling på 45.600 kroner.

Penger er alltid viktig. Men vitenskapelig publisering betyr også mye for rangering av universiteter. Skal NTNU nå målet om å klatre på internasjonale rankinglister, må flere forskere ut i tidsskriftskogen og sanke publikasjonspoeng.

NIVÅ 2 ER ”MEST VITENSKAPELIG”: Slik var vektene som ble anvendt i sektorens finansieringssystem for rapporteringsåret 2004. Ved å summere alle vektede forfatterandeler, beregnes hver institusjons publikasjonspoeng. Dette utgjør grunnlaget for institusjonenes rapportering til departementet.
Mindre allmennrettet formidling?
NTNU måles og veies – og belønnes – av Kunnskapsdepartementet på den ene siden, og opp mot kriteriene for de toneangivende rankinglister på den andre. Begge premierer vitenskapelig publisering godt, mens den allmennrettede forskningsformidlingen, som har en viktig samfunnsfunksjon, ikke tillegges særlig stor vekt.

Nå er verken lærebøker eller bøker rettet mot allmennmarkedet poenggivende. Heller ikke følgende publikasjonstyper regnes som vitenskapelig publisering:

  • Populærvitenskapelige bøker, debattbøker
  • Arbeidsrapporter og notater
  • Oppslagsverk, antologier/artikkelsamlinger, redigerte verk
  • Annen sakprosa/faglitteratur som ikke er basert på original forskning

    Selv doktoravhandlinger kan falle utenfor de strenge kriteriene for vitenskapelig publisering.

    Forlagets ranking bestemmer
    I det nye systemet identifiseres vitenskapelige tidsskrifter, publikasjonsserier og utgivere, ut fra kriteriene som er gitt av Universitets- og høgskolerådet. Disse er inndelt i to nivåer. Det høyeste nivået (nivå 2) angir publiseringskanaler som oppfattes som de mest ledende i brede fagsammenhenger, og utgir de mest betydelige publikasjonene fra ulike lands forskere.

    Fagfelleordning, redaksjonelle rutiner, og til en viss grad språk, er med på å bestemme hvilket nivå forlaget eller tidsskriftet sorterer under. Gir du ut en bok på Taylor & Francis, som ligger på nivå 2, gir det flere publikasjonspoeng enn om det samme arbeidet publiseres på Vidarforlaget, for å si det enkelt.

    Ikke til forkleinelse for Vidarforlaget, forresten; selv om forlaget i øyeblikket er ”uplassert” som vitenskapelig publiseringskanal, kan det komme opp på nivå 1 til neste år, dersom det, etter forslag, innstilles til vurdering.

    I hvilken grad publiseringsspråket spiller inn på rankingen, kommer vi nærmere inn på i en kommende artikkel, som skal ta for seg sitering og impaktfaktor i internasjonale tidsskrifter.

    Kilder:

  • Rapporten ”Vekt på forskning”, om dokumentasjon av vitenskapelig publisering.
  • Det norske forsknings- og innovasjonssystemet – statistikk og indikatorer, 2005.
  • Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste: www.nsd.uib.no

    Av Kenneth Stoltz

    Vitenskapelig publisering i utvalgte land
    Tore R. Jørgensen: Om bruk og misbruk av FRIDA
    Allan Krill om publisering på norsk
    •